Eldres bruk av tekniske hjelpemidler

Det er en myte at mange eldre ikke bruker de tekniske hjelpemidlene de har fått.
Wærås, Torgunn
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Renate Alsén Øvergård
Publisert: 24.09.12 00:00 Oppdatert: 02.10.18 13:41

Dette hevder stipendiat Astrid Gramstad ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø (UiT). Hun forsker på dette temaet som hun skal holde lunsjforedrag om under Forskningsdagene.

Les om Forskningsdagene 2012

– Det er mange måter å bruke tekniske hjelpemidler på. Selv om eldre ikke bruker dem konkret, kan de ha en betydning for dem. For eksempel kan en rullator bli stående ubrukt en hel vinter fordi personen som eier den synes det er glatt ute. Men så planlegger han at når det blir sommer og fint vær, så skal han bruke den igjen. Dermed bidrar rullatoren som en motivasjonsfaktor, og den bærer håp og løfte om å komme seg ut, forteller Gramstad.

Kompleks problemstilling

Stipendiat Astrid Gramstad har forsket på eldre og bruk av tekniske hjelpemidler.

Hun arbeider med det hun kaller low-tech hjelpemidler som rullatorer, dusjstoler og elektriske scootere.

– Hjelpemidlene gir også eldre personer en trygghet. De vet at om de blir dårligere, så har de noen apparater som står klare og som vil lette hverdagen for dem. Det gir dem en psykisk fordel. Det er altså ei mer kompleks problemstilling enn å si at de enten er i bruk eller ikke, forteller Gramstad.

Bruk av tekniske hjelpemidler blant eldre er stadig økende, og det er en rivende utvikling. Noe som er helt i tråd i møte samhandlingsreformen og utviklinga av kommunehelsetjenesten, mener Gramstad.

– Mange ønsker å klare seg selv lengst mulig i hjemme sitt. Utfordringen er å vite om alle hjelpemidlene som finnes der ute for å gjøre livet enklere. Her er fastlegen en viktig nøkkelperson for å få overblikk over hva pasienten har hjemme og hva han trenger. Og her kommer også ergoterapeutene i kommunene inn med sin spisskompetanse.

Gramstad forteller at noen eldre kan oppfatte det som skambelagt å ta i bruk tekniske hjelpemidler. Men så snart de har gjort det fungerer det gjerne som en spin-off effekt i omgangskretsen.

– Da kommer gjerne andre på ideen om at de også kunne hatt bruk for noe slikt, sier hun.

Foredrag, kurs og utstilling

Program for "Hverdagslig teknologi".
Onsdag 26. september
11.15 - 12.00
Lunsjforedrag om
velferdsteknologi (Aud 5, MH-bygget)
«Rullatoren står i boden. Bruk og
 ikke-bruk av tekniske hjelpemidler»
Astrid Gramstad, stipendiat ved Det
helsevitenskapelige fakultet,
 
«Demens og velferdsteknologi
- midt i blinken eller plunder og heft?»
Rita Jentoft, studieleder og førstelektor
ved Det helsevitenskapelige fakultet.
12.00 - 17.00
Utstilling om velferdsteknologi
(Lysgården, MH-bygget)

Torsdag 27. september
09.00 - 16.00
Utstilling om velferdsteknologi
(Lysgården, MH-bygget)

10.00 - 15.30
"Boligtilpassing i praksis
- muligheter og utfordringer"
 
(Store Aud, MH-bygget)
 
Boligkurs i regi av
NAV Hjelpemiddelsentralen
og Husbanken i Bodø og Hammerfest.
Målgruppe:
Ansatte i kommunen (terapeuter,
boligkontor,teknisk etat, planleggere),
utbyggere og andresom skal bidra til
å gjøre eksisterende og nye boliger
tilrettelagt og funksjonell for alle.
Påmelding:
Påmeldingsfrist 24. september.
Se mer informasjon om påmelding på
NAV sine nettsider.

Lunsjforedraget hennes har fått tittelen “Rullatoren står i boden. Bruk og ikke-bruk av tekniske hjelpemidler”, og finner sted den 26. september.

Førstelektor og studieleder ved Det helsevitenskapelige fakultet, Rita Jentoft, skal også holde foredrag om velferdsteknologi. Hun skal belyse i hvilken grad teknologien kan forenkle og skape trygghet i hverdagslivet for yngre med demens. Lunsjforedragene er ett av flere arrangement som har fått tittelen “Hverdagslig teknologi – velferdsteknologi for nåtid og fremtid” under Forskningsdagene. I tillegg er det utstilling og boligkurs.

27. september arrangerer NAV Hjelpemiddelsentral Troms og Husbanken arrangerer boligkurset som handler om tilrettelegging av bolig for personer med nedsatt funksjonsevne.

– I dag er det få boliger som er tilgjengelig for folk med nedsatt funksjonsevne. Vi trenger flere slike boliger, og det er et boligpolitisk mål å få dette til. Det er et mål at alle kommuner i Troms skal ha opprettet boligrådgivningsgrupper i løpet av 2012. Dette vil vi være med på, sier rådgiver Kristin Richardsen ved Nav Hjelpemiddelsentral Troms.

Boligpolitisk mål

Målgruppen for boligkurset er derfor hovedsakelig ansatte i kommunen som ergoterapeuter, teknisk etat og planleggere, samt utbyggere.

– Men kurset er åpent for alle. Brukere må også gjerne komme. Blant annet kommer det en bruker som har fått tilpasset boligen sin, og skal fortelle om dette. Vi har også invitert en økonomisk rådgiver og en ergoterapeut fra Fauske kommune hvor de har god erfaring med boligrådgivning. De har fått til et godt tverrfaglig samarbeid med ergoterapeuter og ansatte med boligteknisk kunnskap og økonomisk bakgrunn, forteller Richardsen, og legger til at det er flere temarekker under kurset.

Hun minner også om at både Husbanken og Nav Hjelpemiddelsentral har midler man kan søke på dersom man har behov for boligtilpasning.

I samarbeid med ergoterapiutdanningen har de også laget en utstilling om teknologiske hjelpemidler, som åpner 26. september. Alle de omtalte arrangementene finner sted i MH-Bygget ved UiT.

Her kan du lese mer om arrangementene.

 

 

Wærås, Torgunn
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Renate Alsén Øvergård
Publisert: 24.09.12 00:00 Oppdatert: 02.10.18 13:41
Vi anbefaler