Helgas tale til studentene
Helga Pedersen skulle være hovedtaleren under årets åpning av studieåret 2012/2013. Men flyet hun kom med ble forhindret fra å lande i Tromsø på grunn av tåke. Her kan du lese hennes tale til studentene ved UiT.
Tale til studentene ved Universitetet i Tromsø
ved Helga Pedersen, nestleder i Arbeiderpartiet
Kjære studenter
Dere har gjort et veldig viktig valg når dere har valgt studium og studiested. Det er valg som vil være viktig for dere ikke bare i ukene som kommer, men faktisk for resten av livet. Den utdanninga dere får her vil ha betydning for hva dere skal jobbe med seinere i livet, og her vil dere kanskje også treffe den du skal gifte deg med – for ikke å si de vennene du skal invitere i bryllupet.
Det valget hver og en av dere har gjort er svært viktig i deres liv – men det er minst like viktig for det store fellesskapet som vi alle er en del av
Uansett om dere har valgt å bli ingeniør, lærer, lege eller økonom, fiskerikandidat eller psykolog - studere romfart eller russisk – så skal dere vite at dere er verdifulle, for Norge og for vår felles framtid.
I Norge – og kanskje spesielt i Nord-Norge – bruker vi å si at vi lever av naturressursene; av olje, fisk og vannkraft. Det er riktig et stykke på vei, men menneskene og kunnskapen er den aller viktigste ressursen vi har, og betyr mye mer for Norge enn det olja i Nordsjøen og gassen i Barentshavet gjør.
Mange land har funnet olje. Som Angola. Saudi-Arabia. Venezuela. Indonesia. Mange land er rike på olje, uten at det har kommet befolkningen til gode. I Norge var vi heldige som hadde kloke politikere da man fant olje i Nordsjøen. De bestemte at vi i Norge skulle bygge opp vår egen kompetanse for å forvalte og utvinne olja. Denne kunnskapen er i seg selv veldig mye verdt i dag. Dessuten sørget politikerne den gangen for at oljeinntektene skulle komme hele befolkningen til gode.
Som nasjon har vi valgt å bygge velferdssamfunnet som et spleiselag. Det har gitt muligheter for tusenvis av enkeltmennesker. Min bestemor fikk aldri muligheten til å ta en utdanning, fordi det var helt utelukket for ei ung jente – fra finnmark – uten penger og med samisk bakgrunn for 100 år siden. For meg og for dere er det en selvfølge – og tenk hvilken valgfrihet det gir oss! Samtidig er det å utdanne folk det smarteste vi som samfunn kan gjøre. Vi tar talentene i bru, og alle har muligheten til å være med utvikle og forbedre samfunnet vårt.
I år har 116 000 personer søkte på høyere utdanning. Og 3300 nye studenter har fått tilbud om studieplass her i Tromsø. Det er historisk rekord. Da er det kanskje lett å føle seg som én i mengden. Og det er vi jo alle selvsagt – men hver og en av dere har erfaringer, idéer og kunnskap som er unik. Og hver og en av dere kan være med å gjøre verden til et bedre sted – enten dere hiver dere inn i studentpolitikken, deltar i fiskeristudentenes årlige fiskeripolitiske arrangement (Håp i havet), moter opp en medstudent som gruer seg til eksamen – eller gjør oppfinnelser eller etablerer bedrift i studietida – slik Mark Zuckerberg gjorde da han skapte facebook.
Han kan sikkert være et forbilde og en inspirasjon på mange måter, men han fullførte ikke universitetsutdanninga si. Det gjorde i og for seg heller ikke jeg, men jeg ville ha gjort det hvis jeg var dere.
I dag er det mørke skyer over Europa. Mange av deres europeiske medstudenter uteksamineres til arbeidsledighet. Og mens foreldrene og besteforeldrene deres alltid har hatt tillit til at framtida skal bli bedre enn historia, så har mange ungdommer i mange land utsikter til at ting tvert imot kommer til å bli verre. Vi skal ikke ta noen sorger på forskudd. Men vi kan heller ikke tillate oss å tro at Norge ikke skal bli berørt av det som skjer der ute. I slike usikre tider er universitetsutdanning en svært fornuftig investering for samfunnet, og jeg håper dere vil oppleve at det er et godt valg for hver enkelt av dere i en verden der mye vil være annerledes om 15 år.
Det er iallfall mye som er blitt annerledes på de 15 årene som er gått siden jeg var student i Tromsø – telefonbokser/mobil, internett var nytt og eksotisk og sushi ikke kommet til byen.
Hva ser vi i glasskula?
For det første: Vi lever i en verden som har blitt veldig mye mindre de siste årene, og som kommer til å krympe enda mer. Norske bedrifter og arbeidstakere må i mye større grad konkurrere med land som Kina, Brasil og India. Det vil påvirke oss på mange ulike måter. Det har kysten og jentan på fileten fått kjenne på kroppen i mange år allerede, fordi norsk fisk kan fryses og sendes til Kina for å bearbeides der og så sendes tilbake til Europa. Det setter norske fiskeindustribedrifter i fare om ikke vi finner på nye produkter, ny teknologi og leverer bedre kvalitet.
I årene som kommer vil stadig flere mennesker i folkerike asiatiske land løftes ut av fattigdom. Det betyr at når vi farter rundt i Norge på sommerstid, så vil vi ikke bare møte på tyske bobiler, men stadig oftere japanske, russiske og kinesiske turister som er på jakt etter midnattssol, fjorder og lokal kultur.
For det andre: Vi kommer også til å se store endringer i befolkningen i årene som kommer. Vi blir flere – også i nord, men særlig i de store byene. Flere eldre og eldre eldre. Flere vil flytte til Norge fra andre land.
For det tredje: Vi kommer til å være en masse mennesker med svært forskjellig utgangspunkt for livet – men ikke desto mindre er det viktig at det norske samfunnet i framtida skal være et samfunn der vi deler goder og forpliktelser rettferdig, og der alle skal mulighet til å delta, velge det livet man vil leve og skape seg en god framtid.
Fantastiske muligheter ligger foran oss, og problemer og oppgaver skal løses. Vi kan ikke stenge grensa verken for eurokrisa, klimaendringer eller produkter som er ”made in Hong Kong”. Men vi må forberede oss så godt vi kan på det som venter rundt neste bakketopp. Og det handler nesten utelukkende om å skaffe oss kunnskap, forske og utdanne oss.
Framtidas jobber og bedrifter må bygges på kunnskap, forskning og innovasjon, og evne til å omstille oss. Da kan vi skape trygghet for enkeltmennesker og samfunn, selv når verden forandrer seg.
Velferdssamfunnet -> et helsevesen som er i front medisinsk og teknologisk; barnehager og skoler som gir ungene våre en god start i livet; og en eldreomsorg som ser det enkelte menneske. Det krever også kunnskap og at vi gjør ting på nye og andre måter i framtida – enten det er å ta i bruk ny teknologi, å kunne snakke samisk med pasientene eller organisere arbeidet på nye måter.
Og vi skal fortsette å bygge landet- med trygge veier, havner og boliger til alle. Derfor er det gledelig at stadig flere velger realfag og ingeniørutdanning.
DET MESTE ER NORD
Så vil jeg veldig sterkt understreke: en utdanning akkurat her i Tromsø, i Nord-Norge er et godt valg – fordi her er vi nært så mange av de fremste mulighetene Norge har – det være seg olje og gass, fisk, mineraler, kulturnæring eller fornybar energi. Her er vi tett på vår tids største problem: klimaendringene. Og her finnes det flerkulturelle og internasjonale på veien mellom hybelen og nærmeste pub -> god anledning til å bli kjent med samisk kultur (og kvensk) -> kort vei til finland og Russland, og til Kina!
Geografisk tenker vi på Kina som et land på den andre siden av jorden, bortenfor det meste av det vi kjenner. Men her vi står nå, er Norge det landet i Vest-Europa som ligger nærmest Kina. Skipstrafikk gjennom Nordøstpassasjen er en av disse nye mulighetene som bokstavelig talt åpner seg for oss på grunn av klimaendring og mer issmelting. Sammenliknet med de gamle sjørutene gjennom Suezkanalen vil Nordøstpassasjen halveres nesten seiltiden fra Europa til Asia.
Økt bruk av Nordøstpassasjen medfører at «Porten til Kina» ikke lenger er Suezkanalen i Egypt, men Kirkenes i Norge. Skipene som skal til Kina seiler forbi oss her ute. Med dette perspektivet er Kina blitt vårt nye naboland i nord, med russisk ødemark og Korea imellom.
Dette nye forholdet mellom Norge i nord og Kina, som om ikke lenge vil være verdens største nasjonale økonomi, er en ny viktig internasjonal drivkraft for vekt og optimisme for Norge – og for oss her i Nord-Norge.
Derfor er det så viktig å satse på nordområdene. Og derfor er det så bra at Universitetet i Tromsø har tatt en tung rolle i nordområdesatsinga. Og derfor er det så bra at dere har valgt å studere akkurat her. Uansett hva dere har valgt å studere, så kan dere engasjere dere faglig i nordområdesatsinga – om dere ønsker det selv.
GRIP MULIGHETENE
Og hvis jeg kan få komme med en eneste oppfordring til dere studenter så er det å delta! Engasjer deg! Gå på forelesninger, les, still spørsmål, vær kritisk og diskuter. Aktive studenter gir bedre undervisning og en mer givende hverdag for både studenter og forelesere. Tenk at du ikke bare skal tilegne deg den kunnskap som formidles gjennom bøker og undervisning, tenk at du er her på universitetet for å være med å dele kunnskap og utvikle ny kunnskap.
Vær med å finne svar på ting vi ikke vet fra før. Kunnskapsutvikling og forskning handler ikke bare om å utdanne unge mennesker til fremtidig yrkesliv, men også til å styrke demokrati og samfunn.
Jeg håper å høre fra dere med fullt navn i kommentarfeltet på internett og i debattspaltene til Nordlys – eller deres egen lokalavis. Og så håper jeg dere ikke vil bruke vitenskapen som en unnskyldning for å være nøytral og ikke ta stilling. Her må dere gjerne kalle meg moralist – men jeg mener at det å få en utdanning medfører en forpliktelse til å bruke demokratiet aktivt, og til å formidle ny kunnskap til omverdenen.
Studentlivet er til låns. Det er inspirerende. Det kan være krevende. Men det er ikke bare studier. Det er også livet, med et vell av aktiviteter og møtesteder og deiter og toppturer. Jeg hadde to fantastiske studieår i Tromsø, og jeg misunner dere.
Grip mulighetene. Delta. Bidra. Og kos deg på veien.
Gratulerer, og lykke til.
Takk for oppmerksomheten.
