Unik psykologpraksis med eldre
Mange eldre i Norge sliter med angst, depresjoner og demens, så hvorfor har ikke denne aldersgruppen tilgang til psykolog? Det gjorde Universitetet i Tromsø noe med.
 |
| Claudia Rodriguez-Aranda ved UiT har satt fokus på eldres psyke, og skapt praksis for psykologi-studenter på gamlehjem og institusjoner. Foto: Elisabeth Øvreberg |
Som de eneste psykologistudentene i landet, har studentene i Tromsø praksis med eldre som en del av profesjonsstudiet.
– Det er et paradoks at psykologistudenter i Norge har praksis med barn i barnehage samt med ulike pasientgrupper i forskjellige alderstrinn, men at de nesten ikke lærer noe om de eldre. I blant annet Frankrike, Tyskland og andre europeiske land er utviklingspsykologi svært viktig. Psykologistudiene tar for seg alle faser i livet, fra nyfødt til alderdom og død, sier førsteamanuensis ved Det helsevitenskapelige fakultet, Claudia Rodriguez-Aranda.
Hun studerte i Frankrike og tok doktorgrad i nettopp aldringspsykologi.
– Da jeg kom til Norge så jeg at dette fagfeltet hadde lite fokus. Det ville jeg endre på.
Dermed brettet hun opp ermene, og jobben med å få psykologistudentene ved Universitetet i Tromsø ut i praksis ved omsorgsboliger, hjemmetjeneste og dagsenter var i gang.
– Først forsto ikke kommunen hvorfor jeg tok kontakt. Sykehjem har ikke engang psykologstillinger.
Eldre får tidlig hjelp
Rodriguez-Aranda ga seg ikke, og i dag har psykologistudentene i Tromsø, som de eneste i Norge, praksis med eldre som en del av profesjonsstudiet.
Tilbakemeldingene har kun vært positive.
– Ikke bare synes studentene det er nyttig å lære om eldre, men de ser også at praksis på disse arenaene er samfunnsnyttig. Hjemmetjenesten har for eksempel ikke tid til å se endringer hos eldre, men studentene våre har ved flere tilfeller oppdaget tidlige tilfeller av demens. Studentene har dermed fått pasienten på nødvendig medisinering og oppfølging. Dette kan igjen føre til at de eldre kan bo lenger hjemme uten behov for sykehjemsplass.
Sykepleier og studentenes kontaktperson ved Kroken sykehjem, Per Tore Andersen, er strålende fornøyd med ordningen.
– Studentene tilfører et aspekt i omsorgen som vi mangler. Vi ser på dem som en enorm resurs. De er faglig sterke, og gjennomfører tester på eldre som vi ikke har tid til, kommenterer Andersen.
Han bekrefter at studentene har sett tidlige tegn på demens hos pasientene.
– Å tilføre deres psykologikunnskap inn i eldreomsorgen vil bli mer og mer viktig. Tilfeller med Alzheimers og demens er økende, og da er det viktig å ha et personale som fanger opp dette tidlig slik at man kan bremse utviklingen.
|
Ministeren ønsker nytenkning Claudia Rodriguez-Aranda menerden nye praksisordningen hosUiT er helt i tråd med ønskene fradepartementet, for helse- ogomsorgsministerAnne-Grete Strøm-Erichsen menerdet er viktig å tenke nytt for å løseoppgaver i Helse-Norge.– Skal vi sikre gode og tryggehelsetjenester i årene fremovermå vi gjøre endringer allerede i dag,sa hun i en pressemelding datert19. april 2012.– Vi må sette en større del av innsatseninn før sykdom og tidligere i sykdomsløpet,og forebygge mer, utdypet ministeren. |
Eldrebølgen kommer
Med tanken på eldrebølgen vi nå står ovenfor, mener Claudia Rodriguez-Aranda at studentene er en viktig ressurs for samfunnet. Levealderen i Norge har økt nesten uavbrutt i 200 år. Økningen har vært særlig sterk de siste 20 årene, spesielt for menn, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. The World Factbook (CIA) har anslått levealderen for barn født 2012 til 80,32 år i Norge.
For å få fremtidens Helse-Norge forberedt på eldrebølgens utfordringer, får landets læresteder stadig nye oppfordringer fra Helse- og omsorgsdepartementet om å forberede studentene best mulig. Samhandlingsreformen ble innført i 2012 med hovedvekt på at alle profesjoner innen helse og omsorg skal lære å jobbe tverrfaglig, til pasientens beste.
Gir mersmak
I Det internasjonale pengefondets rapport av året står det at andelen på eldre over 65 år kommer til å øke fra 24 prosent til 48 prosent av befolkningen i de rike landene frem til 2050. I praksis omtrent én yrkesaktiv for hver pensjonist.
Dermed ser det ut til at Det helsevitenskapelige fakultets satsing på praksis hos eldre, er helt på sin plass. Kunnskap innen eldrepsykologi vil bli stadig viktigere i årene som kommer.
– Vi kommer til å få mange tilfeller av eldre med depresjoner, kognitiv nedgang, angst og demens, samt andre psykiske lidelser. Våre studenter vil være klare for å håndtere dette. Vår erfaring med den nye praksisen er at studentene kommer tilbake med stjerner i øynene. De ønsker å satse på eldrepsykologi også i fremtiden, avslutter Claudia Rodriguez-Aranda.
– Psykiske problemer forsvinner ikke selv om man blir eldre |
|
Psykologistudent Jørund Knive ble så inspirert av å jobbe med eldre at han skriver semesteroppgave om tematikken. – Psykiske problemer forsvinner ikke selv om man blir eldre, snarere tvert om. Så det er et tankekors at ikke dette tilbudet er bedre for denne målgruppen, sier psykologistudenten ved Det helsevitenskapelige fakultet, Jørund Knive. Han hadde praksis ved Kvaløysletta sykehjem, og fikk også besøke eldre hjemme hos dem selv. – Dette var dagpasienter med litt redusert helse. Jeg besøkte dem, intervjuet dem og tok kognitive tester. Jeg fant eldre som befant seg i risikogruppen for utvikling av demens, og jeg anbefalte dem til utredning, opplyser han. Kontaktpersonen ved sykehjemmet, Stein Petter Antonsen, ser på psykologistudentene fra Universitetet i Tromsø som en viktig ressurs. – Tiden for å få denne kompetansen inn i eldreomsorgen er overmoden. Men jeg skal innrømme at vi var litt skeptiske i starten. Vi var redde vi utsatte en svak pasientgruppe for ubehagelige tester, men vi har bare fått gode tilbakemeldinger, sier Antonsen, og legger til at utredningen til psykologistudentene har gjort personalet mer bevisste på hva pasientene kan mestre i sin hverdag. – Vi fikk en utredning av hva de demente fortsatt kunne klare å mestre, og hvilke utfordringer vi skulle spare dem for. Dette samarbeidet har vært nyttig. Psykologistudent Knive skriver nå semesteroppgave om kognitiv svikt hos friske eldre. – Dette er et veldig spennende fagfelt. Kontakten man får med denne aldersgruppen er spesiell, de har ofte et veldig stort behov for å prate. – Kunne du tenkte deg å jobbe med eldre når du er ferdig utdannet psykolog? – Ja, absolutt. Behovet er der. |
