Oljevernberedskapen i Barentshavet er effektiv
For første gong er oppbygginga av oljevernberedskapen i Barentshavet på russisk og norsk side analysert og kartlagt. Samspelet og koordineringa statane imellom fungerer positivt, og oljevernberedskapen framstår i all hovudsak som effektiv, viser ei ny doktorgradsavhandling.
.jpg "MariaSydnes") |
| Maria Sydnes viser at oljevernberedskapen i nord er effektiv, mellom anna grunna godt samarbeid mellom Noreg og Russland. Foto: Sigrun Høgetveit Berg. |
Maria Sydnes disputerte nyleg på avhandlinga Oil spill emergency response in the Barents Sea: issues of interorganizational coordination.
- Oljevernberedskap er ofte komplekse operasjonar som krev at mange organisasjonar og etatar med spesialisert kompetanse må samarbeide.
- Og både den formelle og den uformelle koordineringa er viktig for at oljevernberedskapen skal vera effektiv, seier Sydnes.
- Den uformelle kontakten gjennom møte og telefonsamtalar legg til rette for dei formelle avtalane og planane.
Samarbeid i nord
Studien til Sydnes er ikkje komparativ, det vil seia ho har ikkje gjort ei gjennomført samanlikning mellom norsk og russisk oljevernberedskap, men sett på korleis den er bygd opp kvar for seg og korleis Noreg og Russland samarbeider.
- Dette er ei suksesshistorie, med felles øvingar og felles stratgeiar. Begge landa starta å byggje sin beredskap på 70-talet, og samarbeidet kom istand på slutten av 80-talet. Den har gått føre seg uavhengig av fiskeri- og delelinespørsmål, men har vore nært knytt til miljøsamarbeidet, seier Sydnes.
Lite forsking
Sjølv om samarbeidet fungerer godt, er det likevel utfordringar i arbeidet med oljevernberedskap, både på norsk og russisk side.
- Det er alltid eit spørsmål om pengar. Dei statlege aktørane er dei største, men ein del beredskapsfunksjonar blir outsourca til private aktørar, og det kan oppstå spenningar mellom desse. Noreg har gjort ein stor innsats med å utvikle fungerande system, medan i Russland er største utfordringa manglande og utilstrekkjeleg lovverk. Når rammene ikkje er på plass, påverkar det resten av systemet, seier Sydnes.
Hennar avhandling er ei sjeldan akademisk tilnærming til feltet.
- Det er gjort svært lite forsking på dette området, særleg i Russland, men eg håpar at fleire kjem på banen, avsluttar Sydnes.
Les avhandlinga i Munin.
