– Uansett hva jeg finner på i resten av livet, vil jeg aldri få se dette igjen.
Knut Jørgen Røed Ødegaard både gleder og gruer seg til Venus-passasjen i Tromsø neste uke.
![]() |
| Venus vil sees som en liten svart runding foran sola under passasjen. Foto: NASA, montasje: astroevents.no/Knut Jørgen Røed Ødegaard |
Natt til onsdag, mellom klokken 00.04 og 06.54, inntreffer det en astronomisk begivenhet få er forunt å få med seg. Planeten Venus vil passere foran sola, som en tydelig sort flekk.
Har man lyst å få med seg denne fascinerende hendelsen bør man sette av natt til onsdag 6. juni. Neste gang det skjer er nemlig ikke før i desember 2117.
– Men da er det mørketid i Nord-Norge, så da får man ikke sett noe. I Tromsø vil man ikke få sett denne begivenheten igjen før 121 år etter det igjen, påpeker Røed Ødegaard.
Kommenterer live
Den kjente og engasjerte astrofysikeren ved Universitetet i Oslo tar turen opp til Tromsø i neste uke for å kommentere begivenhetene live på scenen sammen med forfatter og meteorittleter Anne Mette Sannes.
Det er lagt opp til et heidundrende gratisshow ved Tromsøhallen og på Nordnorsk Vitensenter, blant annet i regi av Universitetet i Tromsø. I tillegg til bilder av Venus-passasjen fra hele verden på storskjerm og teleskoper og annet utstyr man kan se Venus-passasjen på himmelen med, blir det en lang rekke aktiviteter for store og små knyttet til forskning astronomi, realfag og teknologi.
Lek og læring
Man kan kjære Segway og styre legoroboter, se et ubemannet forskningsfly, lære om fornybar energi, prøve en flysimulator, teste mattekunnskaper i mattelek og oppleve lydshow med byens mest rocka fysikkprofessor. Og NRK dekker det hele live.
Les mer her:
Venus-passasjen på NRK
Venus-passasjen ved Tromsøhallen
– På en skala fra én til ti, gleder jeg meg kanskje en milliard, innrømmer Røed Ødegaard.
![]() |
| Knut Jørge Røed Ødegaard både gruer og gleder seg |
– Jeg ser frem til dette med skrekkblandet fryd. Det er noe jeg gleder meg til, men samtidig er det litt trist. Etter onsdag klokken 06.54 vil jeg aldri kunne se dette igjen. Uansett hva jeg gjør resten av livet, om jeg reiser til månen eller Mars, kan jeg ikke få en repetisjon, sukker han.
Vitenskapelig viktig
Venus-passasjene skjer bare to ganger (med åtte års mellomrom) hvert århundre. Siste gang var i 2004, også den gang synlig fra Norge. Hendelsen er ikke bare sjelden, men også av stor vitenskapelig viktighet.
Den første vitenskapelige observasjon ble gjort i 1639, og Jeremiah Horrocks brukte observasjonen til å anslå størrelsen til Venus og avstanden mellom jorden og solen (han bommet med flere titalls millioner kilometer, men det var fortsatt et mer korrekt anslag enn noen hadde kommet med tidligere). Observasjonene på 1700-tallet gjorde at vitenskapsmennene kunne slå fast at Venus hadde en atmosfære.
Les mer her: Då Danmark/Noreg gjorde eit vitskapleg kupp og sende Maximilian Hell til Vardø for å studere Venus-passasjen
– Det er sånn at litt av lyset fra solen passerer gjennom planetatmosfæren, og da får vi på en måte et fingeravtrykk av stoffene i atmosfæren. Vi vet allerede hva sammensetningen til atmosfæren på Venus er, men dette er siste gang på over hundre år at vi får demonstrert denne metoden, forklarer Røed Ødegaard.
– Dette vil det være fokus på denne gangen, for vi kan bruke samme metode på planeter utenfor vårt eget solsystem. Dette blir dermed en metode for å søke etter liv på andre planeter. Kanskje vi allerede har funnet liv på andre planeter neste gang Venus passerer mellom solen og jorden. Jeg tror det, sier han optimistisk.
Forhåpentligvis skyfritt
Selv ikke NRK kan styre været, så om vi får se Venus passere solen på himmelen i Tromsø, avhenger av at det er skyfritt.
Her kan meteorologene komme med en gladmelding, selv om det er med et lite forbehold.
– Nå er dette fortsatt relativt langt frem i tid, så vi kan ikke si noe sikkert, men foreløpig ser det bra ut, forteller Rafael Escobar Løvdahl ved Værvarslinga for Nord-Norge.
![]() |
| NRK sender Venuspassasjen fra den begynner litt over midnatt og til den er over tidlig på morgenen. Med Selda Ekiz(Newton) og Per Olav Alvestad (Schrödingers katt) |
– Det vil være en del skyer i området, men akkurat over oss i Troms ser det skyfritt ut. Det blir sannsynligvis østavind, og det er bra i dette tilfellet, sier han men legger til nok en gang at dette er et usikkert varsel.
Unikt fenomen
Røed Ødegaard er også optimist i forhold til været, men påpeker at det ikke er noen katastrofe om det skulle bli skyer.
– Det er naturligvis mye koseligere hvis det er klarvær, men vi har storskjermer og utstyr som gjør at vi får sett det uansett om det høljeregner eller snør, som det jo faktisk har gjort i det siste, ler han.
– Dermed er det enda større grunn til å komme opp til Tromsøhallen, her får du sett det uansett. Dette er et fullstendig unikt fenomen, lover han.






