Knuser myten om teoretikere og praktikere

– Mange er av den oppfatningen at enten så er vi sterke teoretisk, eller så er vi mer praktisk anlagt, men slik er det ikke.

Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 02.03.12 00:00 Oppdatert: 12.03.12 14:57

snekkersnobb.jpg (Bredde: 560px)
Hvitsnipper har ikke ti tommeltotter.
Forskning ved UiT viser at
teoretikere er praktisk anlagt.
Foto: www.colourbox.com

Det sier førsteamanuensis ved Det helsevitenskapelige fakultet, Susanne Wiking.

Sammen med psykologistudentene Tom Johnsen og Trond Wahlmann gjorde hun en studie som viser at vi mennesker kan være både teoretikere og praktikere.

Dette er jo godt nytt for studenter og skoleelever som i disse dager skal stake ut sin yrkeskarriere. De kan faktisk lykkes på flere arenaer.

– For å si det sånn kunne universitetsprofessorene gjort det bra som bilmekanikere dersom de hadde hatt interesse for faget, smiler Tom Johnsen.

Målte finmotorikken

Han forteller at studien i Tromsø tok for seg 50 menn fra normalpopulasjonen. Alderen på testpersonene var mellom 20-45 år.

– Vi begynte med å teste finmotorikken deres ved hjelp av Mikado, et pinnespill. Det går ut på å fjerne så mange pinner som mulig uten at de andre pinnene skal røre på seg. Den andre testen var en klinisk test kalt Grooved Pegboard.

Deltakerne ble bedt om å fylle 25 små hull med passende pinner så hurtig som mulig. Hvis deltakerne mistet en pinne, ble de instruert om å la den ligge og plukke opp en ny pinne fra beholderen. De ble også instruert om at de kun måtte løfte en av gangen, og de ble tatt tiden på.

– Testene måler ikke bare hastighet, men også koordinasjon og presisjon. Vi tok de ti testpersonene som scoret dårligst og de ti beste med videre på en WASI- intelligenstest.

Målte IQ på de beste og dårligste

 

Wiking og Johnsen forteller at de som scoret høyest på den finmotoriske testen, som dermed er praktisk anlagt, også scoret høyt på IQ-testen. Myten om at teoretikere ikke kan være praktisk anlagt er dermed knust.

– Problemløsningsevner og finmotorikk har en helt klar sammenheng. Vi så spesielt på utførelses-IQ, evnen til å se sammenhenger og mønster. Den måler ikke tillært kunnskap og er ikke kulturavhengig, forklarer Wiking som legger til at disse testpersonene også hadde en høy generell IQ.

Susanne_Wiking_Tom_Johnsen.JPG (Bredde: 560px)
Tromsøforskerne Tom Johnsen og
Susanne Wiking med Mikado-spill.
Foto: Elisabeth Øvreberg

Første i verden

Hun mener det er underlig at tidligere forskning ikke har klart å finne denne sammenhengen tidligere.

– Resultatene fra intelligenstesten vår viste signifikante gruppeforskjeller på IQ mellom høygruppen og lavgruppen i finmotorisk evne. Studien vår er sannsynligvis den første som viser sammenheng mellom utførelses-IQ og finmotorisk evne hos individer fra normalpopulasjonen.

Fortsetter forskningen

Forskningsresultatene har gitt blod på tann hos forskerne som tilhører Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø. Nå vil de fortsette å studere denne myten som de er i ferd med å knuse.

– Dette er spennende, og vi vil fortsette med å gjøre studier om dette temaet, smiler forskerne som i disse dager publiserer forskningsresultatene sine i ”Tidsskrift for Norsk Psykologforening”.

Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 02.03.12 00:00 Oppdatert: 12.03.12 14:57
Vi anbefaler