Vil øke kunnskapen om helseskadelige miljøgifter


Professor i samfunnsmedisin, Jon Øyvind Odland ved Helsefak, har i flere år forsket på miljøgifter i Arktis. Nå ønsker miljøministeren å satse mer på denne type forskning slik at Norge kan gå foran som et godt eksempel.

Grønnland bebyggelse.jpg (Studiekatalog (380px))
Beboere i arktis, spesielt de på Grønland,
blir eksponert for miljøgifter. Havet tar med
seg miljøgiftene fra sør. Forsker Jon Øyvind
Odland ved Helsefak har i flere år forsket på
hva dette gjør med helsen til innbyggerne.
Foto: www.grida.no, Lawrence Hislop.

Miljøvernminister Erik Solheim vil at Norge skal spille en aktivistrolle for bedre internasjonal kjemikalieregulering, og ønsker at kunnskapsmiljøene skal få frem mer dokumentasjon om nye miljøgifttrusler.

– Miljøgifter er en global utfordring, og vi trenger internasjonale regler. Vi trenger mer forskning på cocktaileffekter for å forstå bedre hvordan ulike miljøgifter virker sammen. Vi trenger mer kunnskap om miljøeffektene av nano-produkter, og vi trenger å vite mer om hormonforstyrrende stoffer, utdypet han på den store Miljøgiftkonferansen i regi av Klima- og forurensningsdirektoratet og Norges forskningsråd.

Les også: Norske foster lite eksponert for miljøgifter

Havet transporterer miljøgifter

Der var også forsker ved Det helsevitenskapelige fakultet, Jon Øyvind Odland. Han har i flere år studert hva miljøgiftene gjør med helsetilstanden til innbyggere i arktiske strøk. Beboere i nord er spesielt utsatt for miljøgifter siden havstrømmene fører med seg miljøgifter nordover – da spesielt kvikksølv, PCB, DDE og bromerte flammehemmere.

– Flere studier viser at befolkningen i arktiske områder kan ha helsefarlige nivåer av miljøgifter i kroppen, sa Odland, og fortalte at ulike miljøgifter er assosiert med forstyrret hjerneutvikling, svekket immunforsvar, virkninger på forplantningsevnen og økt risiko for kreft.

– Vi vet at fostre og små barn er spesielt utsatt. Vi vet også at nyfødte blir eksponert gjennom morsmelk, fordi giftstoffer lagret i mødrenes kropp skilles ut i melken.

I Helsefaks studie: ”Miljøgifter i svangerskapet og ammeperioden” har jordmor og stipendiat Solrunn Hansen sett på endringer av nivåene av organiske miljøgifter som PCB og plantevernmidler hos gravide gjennom svangerskap, fødsel og seks uker etter fødselen.

Les også: Giften som stjeler guttebarn

Miljøgift gjennom amming

– Organiske miljøgifter er fettløslige, og de får vi gjennom maten. Miljøgiftene lagres i fettvevet. I svangerskapet går kvinnen gjennom fysiologiske endringer ved at fettstoffer i mors blod øker for å ernære fosteret. Studien viser at nivået av miljøgifter hos mor øker frem mot fødsel ved en mobilisering fra fettvevet, og at verdiene går ned igjen i tiden etter fødsel på grunn av nedgang av fettstoffer i blodet, forklarer Hansen.

Den nyfødte får miljøgifter gjennom brystmelka, men studien viser at mengdene av PCB og sprøytemidler hos nordnorske gravide er så lave at man trygt kan amme barna sine.

Ingen slanking etter svangerskap

– Nybakte mødre trenger ikke å være bekymret for ammingen selv om miljøgiftsnivået har en topp ved fødsel. Helsefordelene er større enn de negative konsekvensene. Vi anbefaler fullamming i seks måneder i tråd med de nasjonale rådene. I tillegg bør man unngå slanking i ammeperioden på grunn av frigiving av miljøgifter fra mors fettvev til morsmelken. Økt bevissthet og reduksjon av dagliglivets produkter som inneholder miljøgifter er også å anbefale, sier Hansen, som legger til at man også bør følge de nasjonale kostholdsrådene man finner hos matportalen.no.

Forskningsrådets satsningsområder

Forskningsrådets innsats på miljøgifter er ca. 150 mill kr årlig.

De mest aktuelle programmene er:

  1. Miljø 2015
  2. Havet og kysten
  3. Miljøpåvirkning og helse
  4. Norklima
  5. BIA
  6. Polarforskning
  7. NANOMAT/Nano 2021

Kilde: Norges forskningsråd

Krevende studier

På Miljøgiftkonferansen påpekte Jon Øyvind Odland at brystmelkstudier er krevende, blant annet fordi det ikke finnes noen standardisert målemetodikk, fordi brystmelk varierer enormt i innhold og fordi det kan være en kompliserende faktor også for forskningen at fordelene ved amming oppveier for ulempene.

­– I helsevesenet bør vi se miljøgifter i sammenheng med, og integrert i, annet helsearbeid. Det kan være avgjørende viktig å få ned inntaket av mat med økt miljøgiftinnhold. Men vi har også sett at råd om å unngå tradisjonell mat, som sel- og hvalkjøtt, har ført folk i urbefolkningsgrupper over på helsefarlig ferdigmat. Hvis man ikke tilpasser råd og strategier til lokale forhold, kan man gjøre mer skade enn gagn, reflekterte han.

Les mer om konferansen hos Norges forskningsråd

På Twitter   #norgesarktiske
Skip to main content