Helsefak skal bli enda bedre på forskning
Helsefak skal i årene fremover satse sterkt på forskerrekruttering og tilrettelegging for den enkelte students karriereplaner. Derfor satser de på fire nye forskerskoler.
 |
| Til høsten er de nye forskerskolene vedHelsefak operative.Foto: Lars Nordmo |
Ifølge dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet, Arnfinn Sundsfjord, er målet for 2012-2015 å bli enda sterkere på forskning. Derfor satses det på å etablere nye forskerskoler som en målrettet organisering av forskerutdanningen.
Forskerskoler er etablert ved de fleste europeiske universiteter. Per i dag er seks forskerskoler etablert ved UiT. Nå vil Helsefak starte opp fire nye forskerskoler til:
1) Forskerskole innen psykisk helse
2) Forskerskole i translasjonsmedisin
3) Forskerskole i “Infection, Inflammation and Immunity”
4) Forskerskole i molekylær og klinisk kreftforskning
90 prosent er fornøyd
Per november 2011 hadde Helsefak 279 registrerte doktorgradsstudenter, hvorav cirka 75 prosent er tatt opp på allerede eksisterende forskerskoler.
– Fremtidsrapporten for 2011 viser at 90 prosent av disse er fornøyd eller meget fornøyd med forskningsveiledningen, og 75 prosent er fornøyd med egen innsats, skriver dekanen i sitt innlegg om nye forskerskoler til Helsefak.
Dekanen og den nye fakultetsdirektøren, Tom Mikalsen, mener nye forskerskoler vil gjøre forskningshverdagen til både studenter og faglige ansatte enda bedre. Det de forventer å se er bedre studenttrivsel og bedre læringsmiljøer, samt avhandlinger av høy vitenskapelig kvalitet produsert på normert tid, internasjonalisering og økt rekruttering til forskning.
Styrker forskningen
– Forskerskoler er et virkemiddel for å styrke forskning. Når flere fagmiljøer samles om større tematiske satsninger i en forskerskole, bidrar det til å øke forskningskvalitet og sjanse for tilslag på eksterne forskningsmidler og derved rekruttering av nye ph.d.-studenter, meddeler Sundsfjord, og legger til at forskerskoler også er et virkemiddel for å fremme samarbeid på tvers av tradisjonelle grenser mellom fagmiljøer.
Nå er målet for Helsefak, i perioden 2012-2015, at:
- I gjennomsnitt skal 90 prosent av ph.d.-studentene levere avhandling på normert tid.
- 75 prosent av ph.d.-studentene skal tilhøre en av fakultetets forskerskoler
- Forskerskolene skal bidra til en tydelig økning i det totale antallet ph.d.-studenter for fakultetet.
- 90 prosent skal angi høy eller meget høy tilfredshet på mål som etterspørres i fremdriftsrapportene.
– Godt faglig forankret
Fakta om forskerskoler |
| Forskerskolene skal bidra til å heve kvalitetenpå forskerutdanningen. De er basert på nettverk av fagmiljøer og styrkerforskerutdanningen innenfor faglige spesialiseringer som vil stå sterkere vedsamarbeid mellom institusjoner. Forpliktendesamarbeid mellom institusjoner er en forutsetning og skal være med på å sikre doktorgradsstudentene tilgang til anerkjente forskningsmiljøer med bredde og dybde. Det er et mål å øke gjennomføringsandelen, korte ned gjennomføringstiden og gi størrebredde i forskerutdanningen. Tiltaket er mentsom et supplement til eksisterende doktorgradsprogrammer og etablerte opplæringstiltak ved institusjonene. Kilde: Forskningsrådet |
Jan Rosenvinge, prodekan forskerutdanning, er veldig fornøyd med at forskerskolene på Helsefak blir en realitet. Han har i flere år jobbet med å arbeide dem frem.
– Dette har tatt tid, så for meg var det en merkedag da det ble avgjort at Helsefak skal satse så sterkt på forskerutdanningen. Jeg føler meg helt sikker på at dette kommer til å bli bra gjennomført, for fagmiljøene har bidratt i hele utarbeidelsen, så de nye forskerskolene er godt faglig forankret, sier han.
Han forteller at Det helsevitenskapelige fakultet har en stor entusiasme når det kommer til forskerrekruttering.
– Målet er at hver forskerskole skal ha større prosjekter som kan deles opp i mindre delprosjekter som kan bli doktorgrader. Jeg har tro på at forskningen blir bedre ved at man satser på store prosjekt i stedet for mange små. Kvaliteten blir også bedre når stipendiatene kommer inn i et faglig fellesskap med samhandling.
Innen 1. april skal hver forskerskole komme med konkrete planer om hva som skal settes i verk.
– 9. mai skal planene godkjennes. Forskerskolene er operative allerede til høsten, avslutter Rosenvinge.
