Forskningsdyrenes verden
I Norge brukes forsøksdyr til forskning på sykdom og medisin, men hvordan har disse dyrene det egentlig? Jeg fikk bli med inn til dem.
 |
|
– Forsøksdyr har kanskje et kort liv, men de skal ha et godt liv, sier avdelingsleder Siri Knudsen, som er veterinær og dyrenes egen fastlege. Foto: Elisabeth Øvreberg |
– Da går vi inn her og kler av oss.
– Kler av oss? Jeg titter inn i en garderobe som ikke er stort større enn et prøverom, og bak meg står sjefen for forsøksdyravdelingen ved Det helsevitenskapelige fakultet, Siri Knudsen.
– Ja, det er ikke lov å gå inn til dyrene uten å ta på helt sterile klær, så alt må av, forklarer hun, fører meg inn i garderoben og lukker døra bak seg.
For henne er det helt naturlig å måtte kle av seg i løpet av arbeidsdagen, så jeg vrenger av meg klærne og får tildelt bukse, skjorte, hårnett, sokker, tresko, munnbind og hansker. Kamera, penn og papir får ikke bli med inn til forsøksdyrene, for disse tingene er nemlig ikke rene nok.
Strenge regler
– Dyrene våre er helt fri for kjente bakterier og virus. Det stilles strenge krav til omgivelsene for forsøksdyr, forklarer Knudsen, mens hun skifter og forteller hvor viktig det er at alle forsøksdyr i verden har helt like omgivelser. Det er regler for alt, fra temperatur og luftkvalitet til mat. Dyrene blir importert fra spesielle produsenter som avler opp forsøksdyr. Det er ikke lov å gjøre forsøk med andre dyr enn nettopp disse.
– På den måten kan alle forskningsresultat etterprøves uansett hvor du er i verden, og andre forskermiljø kan gå videre med forskningen vår.
Se bildeserie på nordlys.no: Grisene på UiT
På den andre siden av garderoben er det en ny dør, og den fører ut til dyrelaben. Vi kommer ut i en hvit korridor. Man skulle tro at når man er i en avdeling med mange dyr, skulle det lukte, men det gjør det forbausende nok ikke. Forklaringen er at lufta på en slik avdeling skiftes ut 20-30 ganger i timen og at man er veldig nøye med renholdet.
Flest fisk
 |
| Ved forsøksdyrlaben ved Helsefak er det mest smågnagere som mus og rotter, men avdelingen er også godkjent for å kunne bruke kanin, sau, gris, akvariefisk og frosk til biomedisinsk forskning. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com |
I 2009 brukte Norge 1,7 millioner forsøksdyr, og hele 97 prosent av disse var fisk. Norge er en stor aktør innen forskning på fiskevaksiner og lakselus på grunn av oppdrettsnæring.
– Selv om det er snakk om fisk, har de akkurat de samme rettighetene som pattedyr. De skal ikke lide unødig, og hvis det som utføres på dem gir smerter, har dyrene rett på bedøvelse og smertelindring, påpeker Knudsen.
Hun er utdannet veterinær og er opptatt av at alle dyrene på laben hennes skal ha det godt.
– Vi ønsker å ha ansatte og forskere som er glade i dyr. De må kunne vise omsorg og stelle dem. Før forskere får begynne å arbeide med forsøksdyr, må de gjennom et 80 timers kurs som inkluderer teori og praksis. Dyra skal behandles med respekt, og hos oss har de til og med egen veterinær og fastlege som er til stede hver eneste dag. Det er det ikke mange dyr som har, smiler hun.
Inne på dyreavdelingen åpner Knudsen alle dører slik at jeg kan titte inn. Ingenting skal være hemmeligstemplet med dyreforskningen ved Universitetet i Tromsø.
– Her hos oss har vi mest gnagere som rotter og mus, men også fisk og griser og av og til sau, informerer hun.
De siste ti årene er det brukt 50 000 pattedyr hvert år til forskningen her til lands. Knudsen forteller at det ikke er lov å gi ny medisin til mennesker før man har testet den ut på dyr først. Dette for å være sikker på at medikamenter og behandling ikke er farlig eller giftig, og at behandlingen faktisk gir effekt.
Må godkjennes
Alle forsøk med dyr må godkjennes av Nasjonalt utvalg for forsøk på dyr. Hvis det går an å bruke alternative metoder, som for eksempel dyrking av cellekulturer på laboratorium, får man ikke lov til å gjøre forsøk på dyr.
– En generell trend er at det skjer en stadig innstramming av regelverket. Hovedprinsippet er at man skal redusere bruk av forsøksdyr, at man skal se etter alternative metoder og at man skal ha en best mulig velferd for dyrene som brukes til forskning. De har kanskje et kort liv, men det skal være så godt som mulig. Ingen kommer levende ut herfra. Dyrene hadde heller aldri overlevd i en normal verden siden de ikke er vant til våre bakterier, kommenterer veterinæren.
Hun viser meg hvordan musene har det. Små, kvikke albinoøyne ser på oss fra burene. Siden mus er selskapelige dyr, får fire-fem stykker bo sammen i ett bur. De ser slett ikke ut som lidende forsøksdyr. I burene har de alt de trenger av spesialtilpasset spon og sagflis. De har bygd seg lune reir, har egne små, røde hus og rikelig tilgang på mat og vann. Siden fortennene til gnagere vokser hele livet og dyrene er avhengige av å kunne slite ned tennene, får de gnagepinner i tre.
– Vi vil ha fornøyde dyr som trives. Burene er blant annet utstyrt med løpehjul, det er populært. Vi har også hengekøyer til dem. De er så populære at det nesten blir slåsskamp om dem, hvisker Siri. Gnagere har nemlig så god hørsel at forskerne snakker med lave stemmer for ikke å forstyrre dyrene unødig.
– Det er ekstra viktig å være stille rundt nybakte rottemammaer. Hvis de blir stresset, kan de drepe ungene sine.
Grisens anatomi
Vi lister oss musestille ut av avdelingen med mus og rotter, før ferden går videre til grisene. De større dyrene har en egen avdeling. Dermed er det inn for å skifte til egne klær, og ut i en enda mindre garderobe for å få på seg et nytt, sterilt klesskift. Idet Knudsen åpner døra til avdelingen for større dyr, kommer tre halvvoksne griser springende mot oss i vill fart. Den daglige vasken av grisebingen foregår akkurat nå, og de får lov til å ta seg en luftetur i korridorene. Knudsen setter seg ned og koser litt med grisene.
– Gris er mye brukt i medisinsk forskning. Det er fordi de raskt kommer opp i 40-60 kilo og at de har mange fysiologiske likheter med oss. Hjertet er nesten likt, og det er også mage- og tarmsystemet deres, så organene deres egner seg godt til forskning. Grisene blir bedøvd og lagt i narkose inne i bingen før de legges på operasjonsbordet, forteller hun.
Hun tar meg med på en av operasjonsstuene, som er så å si identisk med en vanlig operasjonsstue på et norsk sykehus. Høyteknologiske apparater og instrumenter står rundt et flombelyst operasjonsbord.
– Noen griser skal våkne opp etter operasjonen, andre avlives. Alle dyr som dør inne hos oss blir sendt til forbrenning, eller kremert om du vil, forsikrer Knudsen. De ender altså ikke opp som julemiddag.
Ute i korridoren hører vi grisene som løper rundt, de aner fred og ingen fare. Bingen er nyvasket og begeistret herjer de med ferskt høy og ny mat. Det høres fornøyde grynt fra matfatet.
– Disse kom inn forrige uke, og blir avlivet neste uke. Derfor er det så viktig at de har det godt disse siste dagene, sier veterinæren vennlig.
Les mer om forsøksdyravdelingen – Avdeling for komparativ medisin ved Det helsevitenskapelige fakultet her
Denne artikkelen er skrevet
