Fokuserer på familien
På Helsestasjonens familiesenter i Stavanger er hovedfokuset å hjelpe barnet gjennom å hjelpe familien.
Det tverrfaglige teamet på familiesenteret i Stavanger består blant annet av f.v Inger Marie Bru Olsen, Winnie Andersen, Karin Løken, Anne M. Borgersen Hoff, Hanne Kristin Øymar og Astrid Øye
- Å jobbe med hele familien er utrolig viktig for oss. Vi tror det er en styrke å bygge opp familien i vårt individfokuserte samfunn, sier senterets leder Inger Marie Bru Olsen.
Familiesenteret er et bydekkende tilbud til familier med barn fra 0-16 år. Familiene som tar kontakt med senteret har som regel fått vite om tilbudet gjennom helsestasjonen, PP- tjenesten, barnevernet, lege, sosialkontor, eller på sykehuset. -Fra vi får en henvendelse går det maks 1-2 uker før de hører fra oss. Det er viktig for oss at vi er et lavterskeltilbud og at vi er lett tilgjengelige. Familiesenteret er for alle og man trenger ingen henvisningsskjema, det er bare å ta en telefon. En effekt av det er at vi kan gi flere hjelp, sier Bru Olsen.
Foreldresamtaler
På familiesenteret kan foreldre få tilbud om individuelle samtaler, parsamtaler og familiesamtaler. I tillegg tar senteret i bruk metoder som Marte Meo og foreldreveiledningsprogrammet i “De utrolige årene” (DUÅ).
En del av familiene som kommer til familiesenteret har barn med nedsatt funksjonsevne. Noen av barna har kroniske sykdommer, andre har ADHD eller diagnoser innenfor autismespekteret. Familiesenteret møter også familier som har barn med fysiske eller psykiske funksjonshemminger. Også i denne gruppen er det familien som er i fokus, og familiesenteret tilbyr først og fremst samtaler med foreldrene. –Vi møter mange familier der foreldrene er slitne og familien gjerne har flere barn. Dette er utfordrende for familien, sier fysioterapeut Astrid Øye.
Gjennom samtaler kan foreldrene både få hjelp til å sette ord på og sortere det som er vanskelig, og få gode råd og løsninger på konkrete problemer i hverdagen. -Når foreldre blir slitne glemmer de ofte å kjenne etter hva som er bra. Vi prøver i våre samtaler med dem blant annet å minne dem på det de gjør som er bra. På denne måten hjelper vi barnet gjennom foreldrene. Forandring i den ene delen av systemet fører til forandring også i andre deler, sier Øye.
De ansatte på familiesenteret er opptatt av å ikke ”klientifisere” brukerne. - Vi er opptatt av å fokusere på folks muligheter og ressurser snarere enn begrensningene. Det er mennesker som kommer og de er ikke hjelpeløse, sier Bru Olsen.
Tverrfaglig samarbeid
Helsestasjonens familiesenter samarbeider også med andre instanser om å finne gode løsninger for barn med nedsatt funksjonsevne og familiene deres. -Vi deltar ofte i ansvarsgrupper rundt barna, sier fysioterapeut Astrid Øye. Hvem ansvarsgruppen ellers består av avhenger av hvilken familie det gjelder. Ofte er bestillerkontoret med, helsestasjonen, skole eller barnehage og personer som har kunnskap om den særlige funksjonshemmingen, fastlege eller sykehus.
På Familiesenteret jobber det både sosionom, familieterapeut, helsesøster, psykiatrisk sykepleier, barnevernspedagog, førskolelærer og fysioterapeut. – Når vi jobber med barn og familier med store hjelpebehov, er det ekstra viktig å samarbeide på tvers. Familiene blir utrolig slitne av å måtte forholde seg til mange ulike hjelpere og offentlige instanser. Det at våre ansatte har så variert yrkesbakgrunn og erfaring, gjør at vi kan hjelpe foreldrene å orientere seg. Det letter også samarbeidet med andre instanser, som bestillerkontoret, PP-tjenesten, barnevernet, skoler og barnehager, sier Bru Olsen.
– Dette er vanlige familier med en uvanlig hverdag. Vår jobb er å hjelpe til med å skape en best mulig hverdag for disse familiene, sier Astrid Øye.
|
Bakgrunn Et bidrag til dette arbeidet er å gjennom en artikkelserie formidle erfaringer fra familiesentre rundt omkring i landet fra arbeid med barn og unge med funksjons-nedsettelser og familiene deres. Gjennom artikkelserien vil vi vise eksempler på hvordan familiesentrene, nettopp fordi de er tverrfaglige lavterskeltibud, kan være viktige aktører i arbeidet med å utvikle bedre tjenestetilbud til barn med funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom. |
