- Leger har et ansvar for fred
Leger har et profesjonelt ansvar for fred. Det mener Sebnem Korur Fincanci, rettsmedisiner og fredsprisvinner fra Tyrkia.
|
|
| Sebnem Korur Fincanci, vinner av den Internasjonale Medisinske Freds-pris 2011. Foto: Bjørn-Kåre Iversen, uit.no/helsefak |
En 14 måneder gammel baby blir mishandlet for å presse moren. Barnet slutter å snakke og forblir taus i tre år. Gutten er nå 17 år og sliter fremdeles med traumene, men rettferdigheten har i det minste skjedd fyllest. Foreldrene hadde sørget for å ta bilder av skadene og dokumentasjonen gjorde det mulig for den tyrkiske menneskerettighetsstiftelsen TIHV å ta saken for retten.
- Rettferdighet har en legende effekt. Sårene leges fortere hos dem som får en rettferdig behandling enn hos dem som er uten håp, mener Sebnem Korur Fincanci, professor i rettsmedisin og vinner av den Internasjonale Medisinske Fredspris 2011.
Auditorium 6 på Det helsevitenskapelige fakultet rommet "hele verden" da Fincanci nylig foreleste i Tromsø om Istanbul-protokollen. Studentene på det tverrfaglige internasjonale masteremnet Peace, Health and Medical Work møtte en engasjert foreleser som i årevis har jobbet for å avdekke vold mot mennesker som ikke kan forsvare seg.
Se hele foredraget på UiT Web-tv
Rettsmedisineren var tydelig på at helsepersonell har et spesielt ansvar.
- Vi leger har et profesjonelt ansvar for å hjelpe, behandle og forebygge. Vi skal ikke bare behandle skader som oppstår i kjølvannet av tortur, men vi må også rapportere dem for å kunne forebygge mishandling i framtiden, sier hun.
Istanbul-protokollen som håndbok
Fincanci har i 20 år undervist helsepersonell i å identifisere torturofre. Hun mener at førstelinja bør settes i stand til å gjenkjenne tegn på mishandling, og at de bør vite hvordan slike tilfeller kan dokumenteres i retten. Tokyo Declaration og Helsinki Resolution slår fast at leger har et ansvar for å rapportere tilfeller av tortur, men først med den såkalte Istanbul-protokollen fikk man en håndbok i hvordan dette konkret kan gjøres.
- Det viste seg at de vanlige prosedyrene ikke var egnet for å avdekke mishandling. De førte ofte til falske rapporter og behovet for nye retningslinjer meldte seg. Istanbul-protokollen gir slike retningslinjer og den blir av mange ansett som et nyttig verktøy, forteller Fincanci.
Hun var selv blant initiativtakerne til Istanbul-protokollen, et svært teamarbeid blant leger, jurister og menneskerettighetseksperter som startet i kjølvannet av kongressen Medicine and Human Rights i Istanbul i 1996. Protokollen fikk status som et offisielt FN-dokument i 1999, men er ikke bindende.
Psykisk og fysisk vold
Dokumentet inneholder blant annet veiledning i hvordan leger kan dokumentere skader ved hjelp av bilder med enkel fargeskala eller målebånd. Men også pasientens psyke er viktig og pasientens egen fortelling kan være avgjørende for å avdekke tortur.
- Det er selvfølgelig en utfordring å bygge opp et tillitsforhold til en pasient som har vært utsatt for mishandling og som er utrygg og mistenksom. Det holder ikke å sjekke journalen og gjennomføre avansert diagnostikk slik unge leger av og til gjør. Man må faktisk lytte til pasienten og gjøre en fysisk undersøkelse. Noen ganger er det ingen patologiske funn, men det betyr ikke at personen ikke har vært utsatt for vold, sier Fincanci.
Helsearbeidere som agenter for fred
 |
| UiT-student Temilade Aladeokin. Foto: Anika Mackenroth |
Temilade Aladeokin fra Nigeria tar en mastergrad i Peace and Conflict Transformation ved UiT. Han har vært i mange konfliktområder og forteller om helsearbeidernes rolle som agenter for fred.
- Hvis en kvinne står i fare for å bli voldtatt og det er helsearbeidere og militære i nærheten, så kan det faktisk være helsearbeiderens tilstedeværelse som gjør at hun blir spart, forteller Temilade.
Han beskriver lederne i hjelpeorganisasjonene som “policy makers” og mener at hver enkelt helsearbeider spiller en viktig rolle ikke bare i den medisinske behandlingen av ofrene, men også for å forhindre mishandling og tortur. Temilade skal tilbake til Nigeria etter endt utdannelse og jobbe i felten - for å gjøre en forskjell, som han sier.
Legens mange roller
Også norske leger trenger en grunnkompetanse på fysiske og psykiske følgeskader av tortur. Det mener professor i rettsmedisin Lars Uhlin Hansen og psykiater Tordis Sørensen Høifødt ved UiT og viser til et økende antall pasienter fra andre land.
- Vi bør også beskrive skader som ikke krever behandling. Det er ikke sikkert pasienten selv gjør oppmerksom på disse skadene, men det kan få betydning i ettertid, mener Uhlin Hansen.
Høifødt påpeker at dagens leger har mange roller og at de fort kan havne i en nærmest politisk rolle i forhold til norsk innvandringspolitikk.
- Helsearbeidere har ofte hatt en viktig rolle som brobyggere. Kanskje det er tilliten du får som fagperson som gjør at du blir hørt, mener hun.
Sebnem Korur Fincanci er opptatt av å bli hørt og hun vil gjøre en forskjell. Hun siterer Robert Frosts kjente dikt om å ta den andre veien, den som er så mye mindre brukt.
- Noen ganger klapper de for deg, noen ganger setter de deg i fengsel. Ting kan endre seg fort i Tyrkia. Det hender jeg føler meg utrygg, men jeg velger å fortsette på den veien jeg har begynt på, sier Fincanci.
Se hele foredraget på UiT Web-tv
Les også: Fredsprisvinner til Tromsø
 |
|
Knut Holtedahl og Unni Sørensen leder masteremnet Peace, Health and Medical Work. De var imponert over studentenes gode spørsmål til Fincanci.Foto: Bjørn-Kåre Iversen, uit.no/helsefak |
