- Kvinner med livmorhalskreft må behandles tidligere
Selv om en kvinne har livmorhalskreft, finner ikke gynekologer alltid celleforandringer når de tar vevsprøver fra livmortappen. Patolog i Tromsø hevder at de bommer i 30-40 prosent av tilfellene.
 |
| Det dør 70-80 kvinner av livmorhalskreft i Norge hvert år.Livmorhalskreft kommer hovedsakelig av smitte med humant papillomavirus (HPV). Dette viruset forårsaker også flere andre krefttyper, som krefti vulva, vagina, munnhule, svelg, penis ogendetarm.Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com |
– Derfor må alle kvinner med unormal celleprøve eller positiv HPV-test følges opp, selv om vevsprøven de tar hos gynekolog er normal, sier patolog og overlege Sveinung Sørbye ved Det helsevitenskapelige fakultet og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).
I Norge anbefales kvinner mellom 25-69 år å ta celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Hvis man der oppdager alvorlige celleforandringer, blir kvinner henvist til gynekolog for videre undersøkelser som oftest innbefatter biopsi – en liten vevsprøve som skjæres ut fra livmortappen. Problemet er at gynekologene ved 30-40 prosent av tilfellene ikke skjærer en bit akkurat der hvor det er celleforandringer, men tar friskt vev. Dermed får man ikke riktig diagnose på kvinnen, og hun blir gående med celleforandringer som kan utvikle seg til kreft. Det bekymrer Sørbye.
Må behandle raskere
– Det er påfallende at kvinner får unormale celleprøver gjentatte ganger uten at biopsien treffer. Vi ved Klinisk patologi, UNN, har registrert flere kvinner med nylig oppdaget livmorhalskreft. De har vært gjennom to og tre episoder med celleforandringer og gjentatte biopsier, som har vært normale, eller uten sikre funn. Jeg mener gynekologen raskere må behandle kvinner selv om det ikke er påvist behandlingstrengende celleforandringer på vevsprøven, utdyper Sørbye.
Behandling for celleforandringer gjøres med et inngrep som heter konisering der en del av livmortappen opereres bort. Å ta en slik konisering er ikke risikofritt, for det kan gi økt risiko for senaborter og premature fødsler i senere svangerskap.
– Men for kvinner som er over 40 år og ikke planlegger flere barn, kan man ha lavere terskel for å utføre konisering, mener patologen.
Han viser til flere sykehistorier der kvinner med kreft som har flere episoder med celleforandringer og normale vevsprøver.
– I ett tilfelle har tre ulike gynekologer tatt biopsier til sammen syv ganger i løpet av en periode på 17 år. Ikke før biopsi nummer åtte ble det påvist celleforandring slik at kvinnen ble behandlet med konisering. Da hadde pasienten allerede utviklet kreft.
Les også: Seksuell kreftfareKreft av HPV-virus
Sørbye forteller at det dør 70-80 kvinner av livmorhalskreft i Norge hvert år. Livmorhalskreft kommer hovedsakelig av smitte med humant papillomavirus (HPV). Dette viruset forårsaker også flere andre krefttyper, som kreft i vulva, vagina, munnhule, svelg, penis og endetarm.
HPV er den vanligste seksuelt overførbare sykdommen vi kjenner, og det er vanlig for seksuelt aktive kvinner å ha en eller flere HPV-infeksjoner i yngre år. Inntil 80 prosent av norske kvinner har i perioder disse virusene, og for de fleste av dem klarer kroppens eget immunsvar å bekjempe infeksjonene. Men for noen få kvinner er viruset farlig og kan trenge inn i genene i cellene. Det kan føre til mutasjoner i DNA, svikt i cellenes vekstregulering og etter hvert kreftutvikling.
– Det tar normalt 10-15 år fra HPV-smitte til kreft. Mange kvinner som får livmorhalskreft er mellom 30-39 år, så det rammer ikke bare eldre damer. Med tanke på at dette også rammer unge kvinner, er det ekstra viktig at ungdom får HPV-vaksine før seksuell debut.
| Faktaboks HPV-tester og livmorhalskreft - Nær 100 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft skyldes ulike typer HPV (humant papillomavirus). - I 2005 ble det igangsatt et treårigprøveprosjekt med HPV-test som oppfølging hos kvinner som haddeusikre celleprøver (cytologi). - I Norge benyttes det fem ulikeHPV-tester - med ulik spesifisitet og sensitivitet. - Omkring 10.000 kvinner i året må ta vevsprøve fra livmorhalsen etter unormal eller usikker celleprøve. Blant disse påvises celleforandringer som krever konisering (kirurgiskinngrep i livmorhalsen) hos omkring 3000. - HPV-test etter usikker celleprøve kanifølge studier gi bedre påvisning av behandlingstrengende forandringer somtrenger konisering og raskere avklaringfor dem som kan gå tilbake til tre-års kontroller.Kilde: Dagens medisin |
Åtte seksualpartnere
Tall viser at man har 10 prosent risiko for å bli smittet av HPV ved seksuell omgang med en ny partner. Gjennomsnittlig har nordmenn åtte seksualpartnere i løpet av livet.
Les også: Kjønnssykdommer skremmer ikke ungdomI dag får alle norske jenter i 7. klasse tilbud om HPV-vaksine. Det er først og fremst jenter som blir tilbudt vaksinen i andre land, men nylig kunngjorde et regjeringsutvalg i USA at de vil anbefale HPV-vaksine til 11 og 12 år gamle gutter. Dette er noe en rekke norske fagfolk har argumentert for, blant annet Sørbye.
– Jeg er helt klart for at både gutter og jenter skal få HPV-vaksine. Gutter kan bli indirekte beskyttet mot HPV ved høy dekningsgrad av HPV-vaksinerte jenter (flokkimmunitet). Men i motsetning til andre land som vaksinerer mange årskull, vaksineres kun 12-år gamle jenter i Norge. Dette fører til at selv med høy vaksinedekning i det ene årskullet vil det gi liten beskyttelse av gutter. Livmorhalskreft utgjør bare halvparten av all HPV-relatert kreft. Jeg tror HPV-vaksinen kan vise seg å redusere flere typer kreft både hos kvinner og menn. Vaksinering av både gutter og jenter vil trolig bli stadig mer aktuelt, argumenterer Sørbye.
