Ett skritt nærmere individualisert lungekreftbehandling
Brystkreftpasienter blir tilbudt individualisert kreftbehandling, mens de med lungekreft blir stort sett behandlet helt likt etter en kreftoperasjon. Det kan det bli en endring på.
|
|
| Sigve Andersen er lege ved Kreftavdelingen på UNNog stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet.Han ønsker å gi lungekreftpasienter en mer tilrettelagt kreftbehandling. Foto: Elisabeth Øvreberg |
Lungekreft er uten sammenligning den kreftsykdommen som tar flest liv i den vestlige verden. Seks personer dør av lungekreft i Norge hver dag. 80 prosent av lungekreftpasientene kan ikke reddes. 20 prosent opereres i dag, men bare halvparten av disse overlever. Behovet for nye behandlingsalternativer er stort, og forskning ved Helsefak bidrar til større forståelse av lungekreft.
– Jeg har sett på nesten alle lungekreftsvulster som er operert ut av nordnorske pasienter mellom 1990-2004 for å prøve å finne ut om man kan forutse hvem som blir kurert og hvem som trenger ekstrabehandling etter kreftoperasjon, forteller stipendiat Sigve Andersen ved Helsefak, UiT.
Skal finne de tidligste kreftsymptomeneSkiller ut kreftpasientene
– Jeg har funnet markører som kan skille denne gruppen av kreftpasienter fra hverandre. Det vi har sett på er signalmolekyler involvert i blodkarnydannelse til kreftsvulsten og oksygennivået i svulstvevet. Ved å skille pasienter ut fra de som har lave eller høye nivåer av disse molekylene i kreftcellen og det omkringliggende vev, kan man skille mellom pasienter med god eller dårligere prognose.
Andersen forteller at slik informasjon kan sammen med eksisterende faktorer brukes til å identifisere pasienter som trenger tilleggsbehandling og hvem som ikke trenger ytterligere potensielt skadelig behandling som for eksempel cellegift.
– Disse molekylære markørene betyr mye for overlevelse, og de kan være mål å gå etter ved fremtidig behandling av lungekreft, forklarer Andersen.
Enestående i verdenssammenheng
Forskningen til Andersen og forskningsgruppa han har vært en del av på Helsefak er unik.
– Det som er spesielt ved denne studien, er at vi ikke bare har sett på de ondartede kreftcellene, men vi har også analysert støttevevet rundt. Støttevevet er nemlig viktig for utviklingen av kreftsvulster, og vi er de eneste vi kjenner til som også har sett rollen til dette vevet for utfallet til pasientene, poengterer han. I så måte er studien til forskningsgruppen hans enestående i verdenssammenheng.
Finner den beste angrepsmetoden på kreftsvulsten
Fakta lungekreft |
| - Den vanligste kreftsykdommen i Norge- Den kreftformen som tar flest liv.- Forekomsten øker hos kvinner- Røyking er årsak til 85 prosent av tilfellene- Radon bidrar til ca 10 prosent av tilfellene- Symptomer er hoste, blodig oppspytt, tung pust, brystsmerter og tretthet.- 10 prosent av pasientene er i live etter fem år. Kilde: Kreftregisteret |
Hvem trenger mer behandling?
Andersen mener forskningen som gjøres ved Helsefak vil kunne føre til en mer individualisert og målrettet kreftbehandling som bedrer overlevelsen, slik som brystkreftpasienter får. Markørene han har funnet er ikke nødvendigvis bare viktig for prognosen til lungekreftpasienter, men de kan også nå være viktige mål for legemiddelindustrien.
– Håpet er å i framtiden kunne tilby lungekreftpasienter med dårlig prognose, en virksom tilleggsbehandling. I dag får nesten alle som blir operert for lungekreft cellegift som tilleggsbehandling, men det hjelper trolig bare for en andel av pasientene. Noen overlever uten, mens andre burde hatt mer virksom behandling.
– Det store målet er at våre studier forhåpentligvis vil bidra til mer individualisert og mer effektiv behandling for lungekreftpasientene, avslutter Sigve Andersen som til daglig jobber som lege ved kreftavdelingen til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
Tromsøforskere får 9,7 millioner til kreftforskning
