Jakter på det perfekte
Perfeksjonisme kan hjelpe oss til å yte det maksimale, men også hindre oss i å prestere på grunn av frykt for å ikke være god nok. Nå skal perfeksjonismen for første gang forskes på i Norge.
 |
| For toppidrettsutøvere som Thor Hushovd må det knallhard selvdisiplin til for å prestere maksimalt når det gjelder. For mange atleter er perfeksjonisme i trening og livsstil en forutsetning for å lykkes. For andre, som personer med spiseforstyrrelser, kan perfeksjonisme derimot være ødeleggende. Nå skal perfeksjonismen forskes på i Tromsø. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com |
– Vi finner et snev av perfeksjonisme over alt. Bare se på matprogrammene på TV. Alt skal være helt perfekt, alt fra smak og konsistens til presentasjonen på serveringsfatet. Nordmenn er også svært opptatt av å pusse opp. Vi vil ha perfekte hjem, perfekt familie, perfekt jobb og perfekt kropp, uttaler førsteamanuensis Gunn Pettersen ved Institutt for Helse og omsorgsfag, Helsefak, UiT.
Hun er nå i gang med å studere perfeksjonismen nøyere i kantene, ingen har tidligere her til lands analysert perfeksjonismen og hvordan den påvirker oss som mennesker.
Dysfunksjonell perfeksjonisme
 |
| Førsteamanuensis Gunn Pettersen, Helsefak.Foto: Lasse Jangås |
Pettersen forteller at perfeksjonisme dreier seg om en innstilling og holdning til seg selv, til andre og til oppgaver man skal gjøre. Som ordet også uttrykker, dreier det seg om å oppleve nødvendigheten av at det man skal prestere blir bra nok. Og man skulle jo tro at å være perfeksjonist var positivt ved at det trigger oss til å prestere maksimalt, men Gunn Pettersen mener perfeksjonisme også kan ødelegge. Mens sunn perfeksjonisme henger sammen med prestasjonsglede og forventning om suksess, blir den usunne perfeksjonismen et mareritt.
– Det negative er at perfeksjonismen kan bli en slags tvang, man føler at man aldri klarer å være bra nok. Man blir redd for å mislykkes, og frykten for fiasko henger gjerne sammen med frykten for hva det å mislykkes kan utløse av kritikk eller bebreidelser fra andre. Jeg har jobbet mye med personer med spiseforstyrrelser, og for dem er perfeksjonisme ofte negativt. Blant idrettsutøvere og legestudenter kan perfeksjonisme derimot være positivt. Sunn perfeksjonisme er gunstig i sammenhenger der det å lykkes innebærer å møte høye krav, utdyper Pettersen.
Intervju av ulike grupper
Ifølge Pettersen vet vi i dag lite om hvor utbredt funksjonell og dysfunksjonell perfeksjonisme er i ulike grupper.
Studien av perfeksjonisme er et samarbeid med blant annet Idrettshøgskolen i Oslo, der idrettsutøvere deltar i studien, og Pettersen er nå i gang med å intervjue legestudenter i Tromsø.
– Vi spør om mange ting som kan forklare utviklingen av perfeksjonisme, og vi skal se på om perfeksjonisme er et eget psykologisk fenomen, eller om det bedre kan forstås som en del av det man kaller personlighet eller væremåte. Vi vet også lite om hva som betydningen av mellommenneskelige relasjoner, tankemønstre, angst samt mestringsopplevelse og livskvalitet.
Forskningsprosjektet heter ”Perfeksjonisme – forekomst og forklaringsmekanismer” og er et samarbeidsprosjekt mellom forskere Helsefak, Nasjonalt senter for telemedisin samt forskere i Sverige.
