De i 20-årene er lykkeligst
Vi ønsker alle å fremstå som lykkelige, men det er de barnløse i 20-årene som faktisk er lykkeligst. Lykkefølelsen daler gradvis etter at vi har passert 30 år.
 |
| Hvis du er i 20-årene, og i tillegg er barnløs, er du av de lykkeligste i Norge. Småbarnsforeldre er derimot ikke tilfredse med tilværelsen. Å tilbringe tid med barna scorer like høyt som å sitte på bussen på vei til jobb.Foto: www.colourbox.com |
– Særlig jenter har en tendens til depresjon i 14-15 års alderen, men så går lykkefølelsen oppover når de runder 18-19 år. 20-årene er noen av de beste årene vi har, forteller lykkeforsker Joar Vittersø ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø.
Vittersø har høsten 2013 fungert som lykkeekspert i NRKs TV-serie "Oppdrag lykke". Der har han blant annet fokusert på at det å vise takknemlighet gir oss lykkefølelse.
Vittersø har forsket på lykke i mange år og forteller at hvis man ser bort fra faktorer som helse, familieforhold og inntekt, så begynner vi å nærme oss 20-åringenes lykkefølelse når vi er i 70-åra.
– Når folk skal beskrive seg selv, vil de fleste kalle seg optimister. Å være positiv er det som oppfattes som politisk korrekt. Likevel viser forskning fra USA at kvinners lykke har gått ned de siste 40 årene. Dette kan skyldes at kvinner i dag har jobb, unger, hus og hjem. Forskerne bak denne undersøkelsen antar at nedgangen i lykkefølelse hos kvinner kan skyldes økt stress, flere bekymringer og at kvinner nå har flere arenaer der de både kan lykkes og mislykkes, forteller Vittersø.
Ulykkelige småbarnsforeldre
Selv om vi sier at unger er den største gave, så viser det seg at småbarnsforeldre faktisk er mindre lykkelig en barnløse – spesielt når barna er små.
– Småbarnsforeldre er ikke særlig lykkelige, til tross for at de hadde et stort ønske om å få barn. Barna er viktige for dem, men foreldrene føler mindre livstilfredshet etter at de har fått barn enn de gjorde før. Årsaker kan være stress, mange oppgaver, søvnmangel, ungenes trassalder, bekymringer og det at de må omprioritere livet sitt. Forskning viser at opplevelsene man har sammen med egne unger heller ikke er spesielt positive. De ligger omtrent på samme nivå som å sitte på bussen til og fra jobben. Ting blir heldigvis bedre når ungene blir eldre, så man kan si at barna er en langtidsinvestering.
Kvinner lykkeligere enn menn?
Man kan faktisk se kjønnsbaserte forskjeller når det kommer til lykkefølelse. Menn kan være ganske stabilt moderat lykkeligere, mens kvinners lykke er mer varierende.
– Kvinners lykkefølelse svinger mer enn menns. De har en skala fra ekstremt lykkelig til ulykkelig. Det kan være for at kvinner har en tendens til å være mer emosjonelle enn menn, forklarer lykkeforskeren.
Penger og lykke
 |
| Vi får faktisk dollarglis av penger. Rikdom gjør oss mennesker lykkelig.Foto: www.colourbox.com |
Vittersø forteller at det er en nokså stabil sammenheng mellom lykke og inntekt. Jo større lommebok, dess mer tilfreds med livet, men det finnes en øvre grense.
– I USA har man funnet ut at når man passerer en inntekt på 70-80.000 dollar i året, er det ikke lenger noen sammenheng mellom daglige opplevelseskvaliteter og fortsatt økning i inntekt. Men når det gjelder den generelle lykkefølelsen, tilfredsheten med livet som et hele, så er det ikke noe tak. Statistisk sett er det slik at jo mer du tjener, dess mer tilfreds er du med livet.
En stappfull bankkonto styrker også selvfølelsen vår.
– Det har blitt gjort observasjoner på lottovinnere som forteller at de blir behandlet mer respektfullt etter at de fikk penger i banken. Det hjelper på den generelle lykkefølelsen.
– Men hvordan stemmer dette med beskrivelsen om de rike ulykkelige og de lykkelige fattige?
– Disse sammenhengene gjelder for gjennomsnitt av store befolkningsgrupper. Det finnes selvsagt lykkelige mennesker som ikke tjener mye og det finnes rike individer som ikke er lykkelige. Men tendensen er at jo rikere du er, dess lykkeligere er du. De rike har mange privilegier og generelt er det en myte at de fattige i slummen er lykkeligere enn rikfolk. Det ligger mange bekymringer i å være fattig. Dersom vi ønsker oss et samfunn med mange lykkelige mennesker, må vi ha en rettferdig fordeling av godene, konkluderer Vittersø.
