Jenter knasker smertestillende
Ungdom i Norge spiser smertestillende som aldri før. En undersøkelse viser at 50 % av guttene og 71 % av jentene hadde brukt reseptfrie smertestillende medikamenter den siste måneden. Over en fjerdedel av ungdommene brukte slik medisin daglig til ukentlig.
 |
|
Forsker ved Helsefak, Lars Småbrekke, lurer på om umgdom har for lav smerteterskel når de plages med hodepine. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com |
Tallene er hentet fra en studie gjort ved Universitetet i Oslo. Våren 2007 deltok 367 ungdom på 15-16 år på spørreundersøkelse om nettopp bruk av smertestillende medikamenter. Da var det fire år siden det ble lovlig å selge smertestillende som Paracet og Ibux på dagligvarebutikken og på bensinstasjonen.
– Spørsmålet er hvorfor ungdom i dag bruker så mye smertestillende medikamenter. Har de mer vondt nå enn tidligere? Har de endret holdning til bruk av smertestillende medisiner, har de lavere smerteterskel enn før, eller har de rett og slett en lettere tilgang på slike medikamenter? undrer forsker ved Institutt for farmasi, UiT, Lars Småbrekke.
Økning blant unge jenter
– Studien er basert på et lite utvalg, men dersom den er representativ for denne aldergruppa, gir den holdepunkter for at unge jenter har høyere forbruk enn gutter. Sett i lengre perspektiv, har det vært en betydelig økning i forbruket av reseptfrie smertestillende medikamenter. Man kan lure på om terskelen i dag er lavere enn før for å medisinere seg når man for eksempel har hodepine. Alle har jo hodepine en gang iblant, men må man medisinere seg hver gang man plages litt? fortsetter Småbrekke.
Studien, som ble gjennomført i Drammen, viser at jenter rapporterer mer smerter enn gutter, og det er også de som medisinerer seg mest. De forteller at de i hovedsak plages med hodepine på grunn av skolearbeid, skjermaktivitet, bråk på skolen, tett program på ettermiddagen og at de tar smertestillende ved menstruasjonsplager.
– Et særpreg ved vår studie var at jenter ofte hadde smertestillende i vesken eller skolesekken og kunne dele slik medisin med venninner. Denne måten å skaffe seg legemidler på har muligens bakgrunn i at jenter oftere opplever smerte, men den kan også ha sammenheng med en mer liberal holdning til bruk. Elevene i vår undersøkelse skaffet seg i liten grad reseptfri smertestillende medisin direkte fra apotek eller dagligvarehandel. Imidlertid har trolig økt tilgang på legemidler gjort det vesentlig lettere for foreldrene å skaffe slik medisin til hjemmet, skriver Oslo-forskerne i sin artikkel (se lenke til studien nederst).
Ungdom selvmedisinerer seg
 |
| Ungdom har ofte smertestillende i veska,og de deler gjerne med venninner.Illustrasjonsfoto:www.colourbox.com |
Flesteparten av norsk ungdom mener det er legitimt å bruke smertestillende når de plages. Mange tenåringer informerer heller ikke foreldrene om at de tar smertestillende. Flere studier har vist at tenåringer selvmedisinerer seg ved forskjellige smertetilstander, og som oftest har de tilgang på medisinene hjemme. I en publisert dansk studie rapporterte 68 % av 11- og 13-åringer at smertestillende medisin fantes i hjemmet. 73 % oppga at de fikk medisinen av foreldrene. Studien viste at ungdom brukte mer smertestillende hvis det var lett tilgjengelig.
Funnene i Danmark gjenspeiler seg i Norge. Forskerne som gjorde sin undersøkelse i Drammen skriver i sin artikkel at ungdom i stadig yngre alder overtar ansvar for egen helse og gjør selvstendige beslutninger uavhengig av de voksne.
Frisk ungdom
Et paradoks er at til tross for at norsk ungdom øker sin bruk av reseptfrie smertestillende, så vurderer de som oftest sin egen helse som god til svært god. Tidsskrift for norsk legeforening rapporterer om at salget av de to vanligste reseptfrie smertestillende legemidlene, paracetamol og ibuprofen, er blitt omtrent fordoblet fra 1990 til 2006.
– Dette økte salget er det rimelig å ta som uttrykk for økt forbruk, også hos ungdom, skriver de på sine nettsider.
Bekymret forsker
Ungdommenes overforbruk av smertestillende bekymrer Jørgen G. Bramness, forskningsdirektør ved Senter for rus- og avhengighetsforskning.
– Det er lett å bli moraliserende, men når såpass mange velger å ta disse medisinene, sier det kanskje også noe om opplevd virkning. Det er imidlertid minst to problemer med dette. For det første har alle medisiner bivirkninger, kommenterer han og nevner leverskader, blødninger og øker risikoen for magesår, kommenterer han på nettsiden.
– Dette er de vanlige bivirkningene, og når større deler av befolkningen bruker slike medisiner regelmessig, vil også sjeldnere bivirkninger bli viktige. Risikoen er kanskje ikke stor for den enkelte bruker, og på det individuelle plan oppveies den muligens av opplevde fordeler. I et folkehelseperspektiv er dette annerledes. Små doser brukt av mange adderer seg opp til et større problem. Inntak av smertestillende medikamenter kan dessuten i mange tilfeller frarådes, fordi de i liten grad bedrer tilstanden på lengre sikt.
