Dyr MS-behandling gir sykehusene hodebry
En ny godkjent MS-medisin vil koste sykehusene 250.000 kroner i året per pasient. Dette kan føre til redusert helsetilbud for andre.
 |
| Mellom 7000-8000 mennesker i Norge. En ny MS-medisin som skal hjelpe dem som i forbindelse med sin sykdom får problemer med øynene, er nå på markedet – men de er dyre.Illustrasjonsbilde: www.colourbox.com |
En helt ny medisin, fingolimod, er nå godkjent for det norske markedet. Tablettene har en god effekt, men de er
| Dette er MS (multippel sklerose): | |
|
– En kronisk betennelsessykdom i det sentrale nervesystemet som kan forårsake forskjellige grader av uførhet. Noen får symptomer bare én gang, andre blir sterkt handikappede. – Rammer mellom 250 og 350 personer i Norge hvert år. I dag lever mellom 7000 og 8000 mennesker i Norge med MS. Norge er et av de land i verden som har flest MS-rammede sett i forhold til folketallet. – Symptomer kan være nummenhet, synsforstyrrelse, nedsatt gangfunksjon, lammelser i armer og bein, balanseproblemer, svimmelhet, problemer med finmotorikken og kronisk tretthet. – MS er over dobbelt så vanlig hos kvinner som hos menn. – MS er den sykdommen som hyppigst fører til uførhet hos unge voksne i den vestlige verden. – MS-gåten er ikke løst. Man vet ennå ikke hva som forårsaker sykdommen. – MS kan ikke helbredes, men bremses og lindres. – MS er normalt ikke en sykdom man dør av, men en sykdom man dør med. (Kilde: MS-forbundet) |
enormt kostbare. Slik det ser ut nå, er det sykehusavdelingene som må betale for medikamentet.
– I Nord-Sverige har man måttet kutte i legestillinger på sykehusene for å få råd til å kjøpe et svært kostbart medikament til behandling av en øyensykdom relatert til MS. Om det blir slik også i Norge, vet vi ikke enda. Det er en pest og en plage for klinikksjefene å holde budsjettet når man kommer opp i slike enorme beløp, forteller professor Svein Ivar Mellgren, MS-spesialist og forsker ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø.
– Legemiddelindustrien tjener stort, men de investerer også mange penger i medisinsk forskning, fortsetter Mellgren som er med i styringsgruppen til Nasjonalt MS-register, og har store kunnskaper om både sykdommen og behandlingsmetoder. Nå ser han frem til at en ny medisin kan hjelpe MS-rammede, men han ser også at prisen er smertelig høy. Medikamentet skal imidlertid kun brukes av pasienter med sterk sykdomsaktivitet. Vanlig behandling vil fortsett være bremsemedisin i form av sprøyter.
– Når det er snakk om slike beløp, kan det bli en uheldig dreining at det går så store ressurser til en bestemt pasientgruppe, kommenterer han.
Bremsemedisin
I dag er det spesielt såkalte betainterferoner i sprøyteform som tilbys MS- pasienter. De kalles bremsemedisiner og i hovedsak demper de immunapparatet.
– Noen ganger er ikke medisinen effektiv nok, og pasientene blir fort verre. Da får noen cellegift. Det gir et mer totalt angrep mot immuncellene, men det kan gi mange bivirkninger. Totalt kan man ikke gå på cellegift i mer enn et par år, da det er skadelig for hjertemuskulaturen.
– Vi har også et annet ganske nytt preparat - nataluzimab. Dette gir sterkere effekt enn de hittil brukte bremsemedisiner, men ulempen er at den i noen få tilfeller kan forårsake en alvorlig hjernesykdom. Pasientene som går på denne medisinen, som de får en gang i måneden, må derfor følges nøye, beskriver Mellgren.
Flere MS-artikler:
Stiller som eksamensobjekt
