– Nedleggelsen av studier skaper stor usikkerhet
Instituttlederne Cathrine Theodorsen og Endre Mørck er svært skuffet etter gårsdagens universitetsstyremøte. De reagerer blant annet på at det i stor grad var studier fra det gamle Hum.fak som ble nedlagt.
 |
| Leder for Institutt for Kultur og litteratur, Cathrine Theodorsen. Foto: HSL-fak |
Onsdag 15. juni vedtok universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø å legge ned en rekke studier. Det var fakultetene selv som hadde foreslått hvilke studier, etter at de hadde blitt pålagt oppgaven av universitetsstyret.
12 av de 17 nedlagte studieretningene er ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fakultetet).
Heretter må studentene dra sørover hvis de vil ta mastergrad i tysk, fransk eller allmenn litteraturvitenskap, eller årsstudium i allmenn språkvitenskap.
Tror ikke på gjenoppstart
– Vi er skuffet. Dette gjelder tross alt ikke bare nedlegging av emner, men fag. Og det er å gå langt, mener leder ved Institutt for språkvitenskap, Endre Mørck.
– Vi vet dessuten at interessen for språkfag går i bølgedaler. Akkurat nå er det spansk som er på topp, men dette kan endre seg, sier leder ved Institutt for Kultur og litteratur, Cathrine Theodorsen.
– Flere i universitetsstyret påpekte at de ikke er fremmed for at studiene kan startes opp igjen, dersom det viser seg at etterspørselen skulle ta seg opp?
– Det er det ingen av oss som tror på. Man kan ikke legge ned for deretter å starte opp igjen om noen år. Vi må tenke langsiktighet her, og det tar lang tid å starte opp et studium igjen, sier Mørck.
– Og de som tror at det bare er å utvikle studiet på nytt, har misforstått. Det sentrale er at de begynner å bygge ned og det vil ha følger for rekrutteringen. Det er ikke motiverende å begynne på tysk ved UiT når du vet at du ikke kan ta hele utdanningsløpet her, sier Theodorsen.
– Det pussige er at universitetet ønsker helhetlige utdanningsløp, men så kutter de likevel mastergraden, legger Mørck til.
Skjevbehandling
De to mener nedleggingen skaper usikkerhet på arbeidsplassen.
– Fra sentralt hold sies det at folk ikke skal sies opp, men fakultetet har jo sagt at de har et klart mål om å kutte stillinger med naturlig avgang, sier Theodorsen.
– Og ved nedleggelsen av finsk så har fakultetsstyret sagt at de har som mål å spare ressurser tilsvarende én stilling. Disse pengene går neppe tilbake til språkfagene, men settes nok heller inn andre steder med store underskudd, sier Endre Mørck.
Han synes dessuten at det er rart at man legger ned et fag som finsk, når man ellers satser på det nordlige og lokale ved UiT.
– Men det har vært en skjevbehandling her. Det er påfallende at alle studiene som kuttes ved fakultetet er fra det gamle Hum.fak.
– Flere i universitetsstyret sa at de ønsker at vurdering av studieprogramporteføljen skal bli gjort kontinuerlig ved UiT. Hva tenker dere om det?
– Ja, det betyr jo bare at det er fare for at nye fag og studier kan bli kuttet, mener Endre Mørck.
