May Liss Paulsen til minne
En institusjon har gått bort.
 |
|
− Jeg har fått nye utfordringer hele tida, og å orientere meg vekk har aldri vært aktuelt, sa May Liss Paulsen til internavisen Medflaket i 2008. Foto: Bjørn-Kåre Iversen |
”En institusjon i institusjonen” har hun blitt kalt, den myndige damen med det store hjertet. May Liss Paulsen ble tilsatt som en av de første ved Universitetet i Tromsø i 1971 og hun arbeidet ved Fagområdet medisin, senere Det medisinske fakultet, i nesten 40 år. May Liss Paulsen, Mayen blant venner og kolleger, var gift med jobben i ordtakets beste forstand. Tromsøjenta la sin sjel og mange dager og netter i etableringen av Fagområdet medisin ved UiT. Hun var med på utviklingen helt fra starten av og hennes genuine kjærlighet til fakultetet satte spor etter seg. Hun ble en kulturbygger og samlet fakultetet på tvers under flotte rammer. Som ansvarlig for internavisen MedFlaket gjennom mange år skapte hun samhørighet og hun var opptatt av at alle skulle være informert. Hun tok det som en selvfølge at alle var like opptatt av arbeidsplassen sin som henne- stolt som hun selv var av den. Hun ga oss kolleger identitet ved å arrangere mer enn 30 flotte julefester og hun ga fakultetet verdighet ved flotte doktorgradsarrangementer. Utallige doktorstipendiater har fått disputasen høytidelig og stilfullt regissert av henne.
Mayen var direkte og kunne si ifra, men alltid med et glimt i øyet, engasjert som hun var. Hun hadde stil og orden rundt seg, men Mayen var også omsorgsfull og sosial, hun var inkluderende og tok seg av alle, det være seg studenter eller dekaner og fakultetsdirektører. Mayen gjorde inntrykk på alle som møtte henne, hun var ikke en person som man kunne være likegyldig til. Hun ”lærte opp” 15 dekaner og 5 fakultetsdirektører, men hun passet også godt på dem. Utstyrt med en god porsjon hjertevarme og rettferdighetssans, var hun en sentral kulturbærer ved fakultetet i nærmere 40 år. “Fakultetet, det er jo barnet mitt” sa Mayen – og slik var det.
Våren 2009 ble Mayen rammet av alvorlig sykdom. Også i sykdomstiden beholdt Mayen kontakten med arbeidsplassen og sine kolleger og hun viste hvilken styrke som bodde i henne. Hun viste seg som den uredde, positive og livskraftige damen hun var. Våre tanker går til familien som hun var sterkt knyttet til. Selv om arbeidet ble viktig i Mayens liv, var hun utadvendt og livsglad, hun likte å reise og hadde gode venninner som fulgte henne gjennom livet. Vi som kolleger opplevde Mayen som samfunnsinteressert ,og fotballinteressert var hun utover det gjennomsnittlige.
Det helsevitenskapelige fakultet som er dagens videreføring av Det medisinske fakultet, preges av det arbeidet Mayen la ned og den kulturen hun etablerte. Mayen var en sjelden kollega som vi savner dypt. Vi skylder May Liss Paulsen stor takk for en helhjertet innsats gjennom et langt liv. Vi lyser fred over hennes minne.
Arnfinn Sundsfjord, Stig Ørsje og øvrige kolleger ved Det helsevitenskapelige fakultet
Her finner du hele portrettintervjuet med May Liss Paulsen i Medflaket nr. 2/2008 (side 24-25):
