Sjokkerende søkertall
At nye masterstudier i helse- og omsorgsfag skulle være nesten like populært som tannlegeutdanningen, hadde ingen regnet med. – Dette er så bra!
 |
| Gyrd Thrane, Thorbjørg Guttormsen, Nils Henriksen og Toril Hansen ved Institutt for helse- og omsorgsfag er begeistret over den enorme søkermassen de nye masterstudiene får. Foto: Elisabeth Øvreberg |
Det sier seniorrådgiver Toril Hansen ved Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO) ved Det helsevitenskapelige fakultet.
Spenningen rundt høstens opptak var spesielt stor siden studenter for første gang kunne søke på de rykende ferske masterstudiene: helsesøster, helse- og omsorgstjenester til eldre og psykisk helse, i tillegg til flerfaglig studieretning. Nå mener ledelsen ved IHO at deres store satsning på master innen helse- og omsorgsfag har båret frukter.
På til sammen 102 studieplasser i høst innen master, viser tall at det til sammen har kommet inn 3,4 søkere per plass!
Populært førstevalg
| Søkere for høsten 2011 | |||||||||||||||||||||||||||||
|
|
- Når det gjelder studenter som har satt våre masterutdanninger som sitt førstevalg, så har vi 2,5 søkere per studieplass, smiler førsteamanuensis Nils Henriksen.
Det er nesten på nivå med den populære tannlegeutdanningen ved Det helsevitenskapelige fakultet som har 2,8 søkere per studieplass.
– Søkertallene viser at det er rift om plassene, og jeg håper at kommunene ser betydningen ved å la sine ansatte innen helse og omsorg få videreutdanne seg. Å få ansatte med mastergrad vil bli et stort løft for institusjoner, kommunene og pasientene. Kompetansebygging innen helse og omsorgsfag er også viktig med tanke på de utfordringer som kommer innen denne sektoren om noen år. Denne utdannelsen er viktig, og en investering for fremtida, fortsetter Henriksen.
Viktig kvinneperspektiv
Helse- og omsorgsfag har i alle år vært dominert av kvinner. Da Høgskolen fusjonerte med Helsefak i 2009, var nettopp opprettelse av master innen helse- og omsorgsfag et av hjertebarna til blant annet Nils Henriksen og Toril Hansen. Målet var å få i gang masterutdanninger som ga de ansatte i denne sektoren uttelling for sine videreutdanninger i en grad på linje med muligheten andre bachelorutdanninger har.
– Det store søkertallet viser at mastergrad innen helse og omsorg har vært etterlengtet. Dette er også viktig i et kvinneperspektiv. Nå kan endelig våre studenter, som hovedsakelig har vært kvinner, få formell uttelling for sine studier ved å få en mastergrad, og i tillegg får de muligheten til å gå videre til doktorgrad, poengterer Hansen.
Dette er godt nytt, for forskningskompetanse inne helse og omsorg har vært etterspurt i mange år. Også framtidsutsiktene til mastergradsstudentene vil se lysere ut – både med tanke på lønn, lederstillinger og innflytelse på egen arbeidsplass.
– Kompetansen gjør deg til en fullverdig diskusjonspartner når bestemmelser skal tas.
Viktig for landsdelen
Toril Hansen og instituttleder Gyrd Thrane mener økt kompetanse i nord vil være viktig for landsdelen.
– Det er viktig at landsdelen er selvforsynt med høyt kvalifiserte personer. Mastergradene våre vil være et løft for landsdelen, slår Hansen fast.
– Dette er også viktig med tanke på samhandlingsreformen. For å oppfylle den, trenger man fagfolk, legger Thrane til.
Thorbjørg Guttormsen, ansvarlig for master i psykisk helse, forteller at studentene hennes er alt fra teologer til pedagoger og politi. Hun ser på dette som en stor ressurs siden studentene selv synes det er lærerikt og spennende å kunne diskutere med andre profesjoner, og nettopp dette er et viktig poeng med tanke på samhandlingsreformen.
– Samhandlingsreformen var sentralt for planleggingen av masterstudiet, og vi er veldig glade for å se at vi har fått dette til, avslutter instituttlederen.
