Overgrepsutsatte barn risikerer graviditets- og fødselsplager senere i livet
 |
| Barn som blir utsatt for emosjonelle overgrep, og som får høre at de ikke duger til noe, får store problemer med å "bygge seg opp" til en fødsel. Mange sliter derfor med fødselsangst. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com |
– Hver femte kvinne i Norge har blitt utsatt for overgrep i barndommen, det være seg emosjonelle, fysiske eller seksuelle overgrep, sier fag- og forskningsjordmor Mirjam Lukasse som nylig tok doktorgraden ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø.
Hun ble overrasket over de høye tallene på overgrep, og i sin studie, basert på data fra den Norske Mor og Barn Kohort studien (MoBa studien), fant hun ut at de som har blitt utsatt for dette som barn, får problemer når de selv skal bli mødre.
– Blant de 55.000 gravide som ble spurt om deres svangerskapsplager, sa 10 prosent av de gravide at de hadde syv eller flere plager under svangerskapet. De som har opplevd overgrep i barndommen hadde dobbel så stor risiko for å få så mange plager, utdyper Lukasse, som forteller plagene kunne være alt fra leggkramper, kvalme, kynnere etc.
Ifølge stipendiaten er hennes studie ganske unik i verdenssammenheng.
– Kliniske inntrykk og noen undersøkelser tyder på at overgrepshistoriene er en viktig faktor for angsten til å føde. Forskning viser at overgrep i barndom har effekt på generell helse i voksen alder. Få studier har sett på sammenhengen mellom overgrep i barndommen og helse gjennom svangerskap og fødsel.
”Du duger ikke”
 |
| Doktorgradsstipendiat ved Helsefak, Mirjam Lukasse, eroverrasket over hvor mange barn det er som blir utsatt foremosjonelle, fysiske og seksuelle overgrep.Foto: Privat. |
Når det gjelder redsel for å føde, så oppdaget stipendiaten at kvinner som har opplevd overgrep i barndommen har betydelig mer fødselsangst enn sine medsøstre. De har også større sannsynlighet for å bli forløst med keisersnitt dersom fødselen var i gang.
– MoBa studien om fødselsangst inkluderte 29.000 gravide kvinner. Det er ikke så vanskelig å tenke seg at kvinner som har blitt utsatt for emosjonelle overgrep som små, og har fått høre gjennom hele barndommen at de ikke duger til noe og at de ikke kan noe, har liten selvtillit når de skal føde. Hvor skal de hente kreftene sine fra? undrer Lukasse som nå jobber på Oslo Universitetssykehus.
Hennes studie viser at 11-16 prosent av de spurte kvinnene hadde blitt utsatt for emosjonelle overgrep, 5-11 prosent hadde opplevd fysiske overgrep og 7-12 prosent hadde opplevd seksuelle overgrep i barndommen.
– Spørsmålene om overgrep og fødselsangst i MoBa studien var generelle uten mye nyanser eller detaljer, og det er sikkert mange mørketall, utdyper Lukasse.
Hun forteller at blant de overgrepsutsatte kvinnene, som hadde hatt en positiv opplevelse ved sin første fødsel, minsket risikoen for fødselsangst i neste svangerskap.
Svangerskapsplager i nytt lys
Svangerskapsomsorg og forskning har tradisjonelt fokusert på de biologiske aspekter som fordrer til optimal helse for mor og barn gjennom svangerskapet, fødsel og i barselperioden. Dette har nå endret seg.
– Nå som svangerskap og fødsler har blitt tryggere for både kvinner og barn, har interessen for andre faktorer som kan påvirke svangerskap og fødsel økt, forteller Lukasse.
Hennes forskning kan ses i sammenheng med resultatene til stipendiatene Lotta Halvorsen og Hilde Nerum som snart skal disputere ved Universitetet i Tromsø. De er begge jordmødre og har forsket på fødsler og voldtekt i voksen alder. Både deres og Lukasses studie viser at tidligere overgrep har stor betydning under svangerskap og fødsel.
– De som ikke har blitt utsatt for en voldtekt, opplever fødselshjelpen annerledes. De med overgrepserfaringer er mer sårbare. Erfaringene deres har ligget i en lukket skuff, men de trenger seg frem under fødselen, beskriver Halvorsen.
