Hvem er Edgar Morin?
NB! Edgar Morins foredrag ved UiT er dessverre avlyst grunnet sykdom.
I morgen skulle Eva Joly ta franskmannen med seg til Tromsø. Til tross for sin betydelige internasjonale innflytelse er filmskaperen og tenkeren lite kjent i Norge.
 |
| Den franske filosofen Edgar Morin er 89 år gammel og kan se tilbake på en formidabel og inflytelsesrik karriere. Foto: Meet the Me.dia Guru/flickr.com |
Fredag 1.april skulle Joly og Morin holde foredrag ved Universitetet i Tromsø.
Egar Morin har avlyst besøket sitt grunnet sykdom. Jolys foredrag går som planlagt.
– Få eller ingen filosof har en så dyp forståelse av verdens kompleksitet. Han er i radikal opposisjon til den overdrevne forenkling vi stadig utsettes for, forteller Eva Joly.
Edgar Morin er filosof, sosiolog, dokumentarfilmskaper, etnograf. Han har mottatt æresdoktorat i alt fra sosiologi til psykologi fra syv europeiske toppuniversitet.
Lite kjent i Norge
I Norge er Edgar Morin lite kjent utenom de innvidde kretsene. Som en kuriøsitet kan man nevne at et googlesøk på navnet Edgar Morin globalt gir over én million treff. På norsk er det knappe 500.
Men professor Lisbet Holthedal ved Visuelle kulturstudier ved UiT er godt kjent med hans arbeid. Hun ble som ung kvinne i 60-tallets Paris sterkt påvirket av Morins sosialantropologiske filmer, deriblant En sommerkrønike som vises på Verdensteateret førstkommende fredag med regissøren til stede.
Filmen som Edgar Morin laget sammen med Jean Rouch i 1961, er blitt fremholdt som en av de viktigste filmene innenfor cinéma vérité – bevegelsen.
– Disse to menns film og tekster skulle siden vise seg å være milepæler i både antropologien og i filmhistorien, skriver Lisbet Holtedahl i en kronikk i Nordlys. Grunnen er at Morin og Rouch talte for en samarbeidets antropologi, en kunnskapsbyggende dialog mellom folk fra forskjellige kulturer.
– Gjennom prosessen med En Sommerkrønike avdekkes viktige forskjeller mellom fiksjons- og dokumentarfilm både for skuespillere, regissører og publikum. En dokumentarfilm lyver fordi tilskueren leser den som sann. En fiksjonsfilm blir mer sann fordi folk vet at den er konstruert, skriver Holtedahl.
Inspirasjonen hun fikk fra de franske regissørene førte til et sterkt forskningssamarbeid mellom UiT og de fransktalende land i Afrika. Til syvende og sist førte det også til etableringa av Visuelle kulturstudier i 1997.
Søken etter livskvalitet
I tilegg til sitt arbeid med film, har Morin skrevet en omfattende mengde bøker. Blant verkene er seksbindsverket Metoden; kjennskapen til kunnskapen, som nok er et av de viktigste arbeider fra det 20. århundres Europa, mener Holtedahl.
Gjennom sine bøker har Morin fokusert på kompleksiteten i naturen og i menneskesinnet. Han har blant annet introdusert begrepet sivilisasjonspolitikk som en ny tilnærming til politikken. En som erstatter behovet for økonomisk vekst med en søken etter velvære og tilfredshet.
Vår besettelse av vekst drevet av markedskreftene, burde vike for målrettet vekst og målrettet krymping av det som ikke er bærekraftig – som CO2 utslipp for eksempel. Kvantitet har ikke ført til økt livskvalitet, har Morin sagt. Vårt appetitt for akkumulasjon har ikke ført til den lykken vi har drømt om.
89-åringen er fortsatt en tydelig autoritet innenfor sine fagfelt og en ivrig deltager i samfunnsdebatten. Til og med Frankrikes president Nicolas Sarkozy har adoptert Morins frase om sivilisasjonspolitikk til tross for at de står på helt motsatt side av den politiske aksen: Morin har tidligere vært medlem av det franske kommunistpartiet
– Hva det er som går gjennom hodet til presidenten og hans rådgivere er et absolutt mysterium for meg. Enten er dette kun ordgyteri, som er meningsløst, eller så har han gjennomgått en grundig forvandling, har Morin sagt.
