Mohn-millioner deles ut

25.03.11 Solbakk, Mona

Trond Mohn kommer mandag til UiT når Tromsø forskningsstifelse deler ut 31 Mohn-millioner til 30 ulike forskningsprosjekt ved UiT.

Mohn og Aarbakke (Bredde: 560px)
Trond Mohn har gitt 100 millioner kr til UiT. Tromsø forskningsstifelse tildeler Mohn-millionene årlig til forskning i Tromsø. Arkivfoto.

30 forskergrupper ved UiT får tildelt Mohn-millioner på UiTs festdag 28. mars. Trond Mohn vil selv være til stede når Tromsø Forskningsstiftelse deler ut støtte til 30 ulike forskningsprosjekter fra fondet som han har finansiert. Dette skjer mandag 28. mars kl. 1900 på Tromsø museum.

I år er det tredje tildeling fra Mohn-fondet som Tromsø Forskningsstiftelse forvalter. Denne gang tildeles 30,9 millioner kroner til 30 ulike prosjekter.

Mohn har gitt Universitetet i Tromsø 100 millioner kroner. I tillegg har staten forsterket gaven, slik at samlet beløp er på 125 millioner.

Få medisin som fungerer
En av de som får støtte er forskeren Hanna-Kirsti Leiros. Hennes forskergruppe håper på å løse problemet med antibiotikaresistens. Problemet med antibiotikaresistente bakterier er økende i Norge og ellers i verden. Forskerne leter etter et stoff fra marine organismer som kan bidra til at antibiotika fungerer, slik at medisinen virker selv om bakteriene er blitt motstandsdyktige.

Se en enklere oversikt over alle 30 prosjektene som får støtte i 2011 fra Tromsø Forskningsstiftelse.

Her er prosjektene som får støtte:

Oversikt over tildelinger 2011

- sortert etter fakultet / senter

Fra Det helsevitenskaplige fakultet:

Prosjekttittel

Søker

Tildelt

Permeability screening of new drug compounds: further characterization, development and optimization of the phospholipid vesicle-based model

For at det aktive stoffet i en tablett skal komme ut i blodet og virke systemisk må det være i stand til å passere over tarmbarrieren. Vi har utviklet en kunstig membranmodell som effektivt kan simulere i hvilken grad det store antall nye virkestoff som i dag utvikles i både legemiddelindustri og akademia kommer til å passere tarmveggen. Denne lovende modellen må imidlertid videreutvikles for å kunne vise sitt fulle potensial samt takle utfordringene man møter på i dagens legemiddelutvikling.

 

Gøril Eide Flaten

1 000 000

Genekspresjon og årsaker til brystkreft; Kvinner og kreft-studien

Kvinner og kreft er en av Europas største epidemiologiske kohort undersøkelser med ca 170 000 deltakere. Mer enn 50 000 har sendt en blodprøve i posten til UiT. For ca 400 kvinner har vi fått en liten bit av brystkreft svulstene, og for disse har vi også friske kontroller. Både blodprøver og brystvev er samlet inn på en spesiell måte som muliggjør analyser av både de genene kvinnene er født med (genomet), genenes uttrykk (transcriptomet) og genenes innpakning eller struktur (epigenetikk). Dette kan sammenholdes med opplysninger om levesett. Studien er unik i verdens-sammenheng og kan gi mye ny viten.

Eiliv Lund

1 000 000

Multidrug resistant enterococci: a clinical challenge needing new treatment strategies

Antibiotikaresistente bakterier er et økende globalt helseproblem. I det medisinske mikrobiologiske miljøet i Tromsø har vi gjennom mange år opparbeidet en betydelig forskningskompetanse knyttet til ulike sider ved antibiotikaresistens og etablert nasjonale referansefunksjoner. Tildelingen av forskningsmidler fra Tromsø forskningsstiftelse vil gjøre oss i stand til å beholde høyt kvalifisert imidlertidig vitenskapelig personale i fagmiljøet. Tildelingen vil også tillate oss å realisere eksperimentelle forskning for uttesting av nye strategier for å forsinke spredningen av antibiotikaresistente bakterier.

 

Arnfinn Sundsfjord

1 000 000

Whole genome sequencing of the cold-water coral Lophelia and coastal sea anemones - impact on ancestral tumor development and apoptosis

Lophelia korallen har stor økologisk betydning for det marine miljø i Norge, og har et særegent og interessant levesett. Vi kartlegger den totale arvemassen hos Lophelia og beslektede sjøanemoner ved bruk av avansert teknologi for DNA sekvensering. Her får vi en komplett oversikt over alle arveegenskaper hos koralldyr.  Målet vårt er å identifisere og studere gener og genprodukter med spesiell betydning for molekylær medisin, men også for klima og miljø, bioteknologi, og marin bioprospektering.

 

Steinar Johansen

1 200 000

Tolerisering av spesifikke T celleresponser kan forhindre Neonatal Alloimmun Trombocytopeni

Neonatal alloimmun trombocytopeni (NAIT) er en tilstand som kan resultere i blødninger hos foster og nyfødt. Hjerneskade og død er de alvorligste konsekvenser. Tilstanden skyldes en immunrespons i forbindelse med svangerskapet hos noen kvinner, og ødelegger fosterets blodplater og dermed evnen til å stoppe blødninger. I dette prosjektet vil vi undersøke om det er mulig å tolerisere, dvs tilvenne, utsatte kvinners immunsystem til barnets blodplater for å forhindre immunresponser mot disse i påfølgende svangerskap, og dermed forebygge NAIT.

 

Tor B. Stuge

1 000 000

Acute ischemia in chronic non-ischemic heart failure. Role of ROS, a double edged sword

I dette eksperimentelle prosjektet skal vi undersøke akutt infarkt i hjerter som allerede har kroniske forandringer på grunn av høyt blodtrykk og økt veggstress eller diabetes type II og forstyrret fett og sukkerstoffskifte. Kroniske forandringer i hjertet kan øke infarktstørrelse eller være kompensatoriske og bidrar til å redusere infarktet. I prosjektet skal vi spesielt studere betydningen av reaktive oksygenradikaler (ROS) og cellenes energiprodusent, mitokondriene, i denne sammenhengen.

 

Kirsti Ytrehus

1 000 000

 

Fra Det juridiske fakultet:

Prosjekttittel

Søker

Tildelt

Økosystembasert havforvaltning i nordøst Atlanteren. Samvirke mellom EU-rett og norsk rett.

Økosystembasert forvaltning er utviklet gjennom internasjonale instrumenter der tradisjonell sektorbasert forvaltning av menneskelig aktivitet er utilstrekkelig. Norge er i ferd med å etablere økosystembasert forvaltning gjennom de nye forvaltningsplanene for våre havområder. I prosjektet skal det rettslige rammeverket for havforvaltning i EUs lovgivning undersøkes; bl.a. for å vurdere om denne inneholder tilstrekkelige virkemidler for å oppnå økosystembasert forvaltning og hvilke konsekvenser dette regelverket har for forvaltningen av norske havområder.  Spørsmålet er om dette innebærer en utvikling av det rettslige rammeverket for havforvaltning slik vi kjenner det i folkeretten.

 

 

Tore Henriksen

1 000 000

Sami Rights in a Nordic Context: A critical assessment of legislation and legal systems (SANC).

Prosjektet har som hensikt å forsterke det rettsvitenskaplige forskningsmiljøet innenfor samerett i Norden med Universitetet i Tromsø som nav. Forskere fra Norge, Sverige og Finland skal møtes til årlige forskerseminarer for å sammenligne landenes lovgivning og regelverk i forhold til samiske rettigheter til land og naturresurser, samt samers rettslige status. Denne tilnærmingen bygger opp under arbeidet med nordisk samekonvensjon som det nå forhandles om mellom de nordiske land, der man på lang sikt ønsker å harmonisere regelverket i de tre landene.

 

Christina Allard

1 200 000

 

Fra Fakultet for Biovitenskap, fiskeri og økonomi:

Prosjekttittel

Søker

Tildelt

Plant cell wall degrading enzymes of parasitic plants as potential tools for biofuel production

Miljøvennlig biodrivstoff av andre generasjon tar sin utgangspunkt i ”unyttige” planter eller plantedeler som ugress eller avfallsprodukter fra landbruket. Det er først og fremst plantenes cellevegger med sine energi-rike byggesteiner som er interessant for grønt biodrivstoffproduksjon, men flaskehalsen er en effektiv nedbryting av cellevegger til disse byggesteiner. Snylteplanter har funnet på en spesiell levemåte da de henter sin næring fra vertsplanter ved å løse opp cellevegger. Mitt prosjekt har som mål å utforske hva som gjør snylteplantene så flinke til å bryte ned vertsplantenes cellevegger og benytte denne kunnskapen til å forbedre første trinn av bioetanol-produksjonen.

 

 

Kirsten Krause

1 000 000

Hvilke hormonelle mekanismer gjør laksefisk i stand til å mestre utfordringer i sitt miljø?

Nordlige fiskearter lever i et fattig og skiftende miljø. Noen av disse, som laks og røye, vandrer fra ferskvann til sjøen for å utnytte de rike matressursene der. Robuste hormonelle mekanismer avgjør fiskens evne til å utnytte sjøoppholdet maksimalt, og til å overleve lange perioder uten mat i ferskvann. Midlene skal brukes til å utvide plattformen for hormonstudier ved UiT og videreføre etablerte prosjekter på stress og appetittregulering hos laksefisk.

 

Even Jørgensen

1 000 000

Hvordan forsvarer laksen seg mot virussykdommen PD?

Pankreas sykdom eller PD, er en er en alvorlig virussykdom som angriper laks og har gitt tap på flere hundre millioner kroner i året for norsk oppdrett, spesielt på Vestlandet. Vårt prosjekt ønsker å kartlegge hvilke immunmekanismer laksen bruker for å beskytte seg mot PD. Gjennom evolusjonen har virus utviklet strategier for å unngå eller dempe immunresponsen, og prosjektet vil også kartlegge om PD-viruset utnytter slike strategier for egen spredning. Denne kunnskapen er viktig for å utvikle gode tiltak, deriblant vaksiner, som kan hindre spredningen av PD.

 

Jorunn B. Jørgensen

1 000 000

The energy efficiency of mechanisms for respiratory heat and water exchange in arctic mammals

Mange polare pattedyr har komplekse anatomiske strukturer i nesehulen som brukes til å gjenvinne varme fra lungeluften før den pustes ut.  Ved å kombinere anatomiske og fysiologiske målinger med avansert termodynamisk modellering vil vi belyse det fysiske, fysiologiske og evolusjonære grunnlaget for mekanismen, samt måle effektiviteten. Vår hypotese er at  disse  strukturene er svært effektive, og kan brukes som modeller for utvikling av ny energi-effektiv teknologi innen bestemte industrielle prosesser (”nature-inspired engineering”). Prosjektet er et samarbeid UiT, NTNU, og Queen’s University at Kingston, Canada.

 

Lars Folkow

1 000 000

Ecosystem-based Responsive Fisheries Management in Europe

EUs fiskerikomisjon ønsker å lage en bedre europeisk fiskeriforvaltning for å unngå utkast og få en bedre ressurssituasjon. Norge og Island har tradisjon for god forvaltning, ikke minst fordi de har godt datagrunnlag.  UiTs kompetanse er sentral på grunn av sitt flerfaglige miljø med både biologier, samfunnsvitere og jurister. Det vil være tett samarbeid mellom dette prosjektet og Gap2.

 

Michaela Aschan

1 000 000

Habitat-fisheries interactions - Valuation and Bioeconomic modelling of Cold Water Coral

Dypvannskorall er en vakker og eksotisk marin ressurs som det stadig oppdages mer av langs norskekysten. Lite er kjent om hvilken funksjon dypvannskorall har i de marine økosystemene, men dens utbredelse indikerer betydning for økosystemgoder og -tjenester fra dypet. I dette prosjektet vil vi, ved hjelp av biologi og økonomi, modellere dypvannskorall som bunnmiljø for kommersielle fiskearter. Videre vil vi forsøke å identifisere om befolkningen i Norge har en verdsetting av korallressursene, uavhengig av eventuell betydning for fiskeriene. Dette vil kunne bidra til bedre forvaltning av denne sakte fornybare ressursen.

 

Claire Armstrong

1 200 000

Bridging the gap between science, stakeholders and policy makers (GAP2) Co-ordination and support actions

GAP2 er et 4-årig EU-prosjekt som skal utvikle praktiske modeller der fiskere og forskere samarbeider om å frambringe kunnskap for bærekraftig forvaltning. Fiskere og andre interessenter har tradisjonelt vært lite involvert i kunnskapsprosessene som ligger til grunn for ressursforvaltningen. Formålet med GAP er å bidra til å utvikle nye og mer inkluderende informasjonsstrukturer. Prosjektet har partnere fra 11 land i Europa. Forgjengeren, GAP1  er beskrevet her  http://www.gap1.eu/

 

Petter Holm

1 000 000

Kråkeboller i oppdrett; mikrobiota og immunologi

Kråkebollerogn er et høykostnadsprodukt, spesielt i Asia. I Norge har man derfor startet med produksjon av kråkeboller i oppdrett. En flaskehals er stor dødelighet på larvestadiet, der årsaken er ukjent. Hensikten ved dette studiet er å få mer kunnskap om disse kritiske utviklingsstadiene og forsvarssystemet generelt hos kråkebollearten Strongylocentrotus droebachiensis. Vi vil også i detalj studere hvordan kråkebollenes larvestadier og mikroorganismer i omgivelsene gjensidig påvirker hverandre. Denne kunnskapen kan for eksempel utnyttes innenfor akvakultur og bioprospektering.

 

Klara Stensvåg

1 000 000

 

Fra Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning:

Prosjekttittel

Søker

Tildelt

Urfolkstradisjoner og moderne helsetjeneste

Såkalt tradisjonell forståelse av sykdom og helse preger fortsatt mange urfolkssamfunn. I møtet med den moderne offentlige helsetjenesten kolliderer disse tradisjonene med et medisinsk verdensbilde der kropp og sykdom ofte er løst fra kultur, livsform og religiøs tradisjon. Et synlig resultat er at gamle helberedelsestradisjoner opprettholdes. I dette prosjektet vil forskergruppen undersøke forutsetninger og muligheter for en tettere dialog mellom urfolktradisjonene og det moderne helsevesenet – særlig innafor psykiatrien. Studien vil være sammenliknende og omfatte urfolkssamfunn i Norden, Russland, India og Nepal.

 

Jens-Ivar Nergård

1 000 000

The Tromsø Longitudinal study of Dyslexia (TLD)/Dysleksistudien i Tromsø

The Tromsø Longitudinal study of Dyslexia (TLD) skal studere høyrisiko- og lavrisikobarns utvikling gjennom årlige observasjoner fra de fyller 1 år og inn i skolealder for å identifisere tidlige kliniske tegn på dysleksi og mulige årsaksforhold. Et viktig mål er å utvikle vitenskapelig forankrede forebyggingstiltak mot lese- og skrivevansker, som kan iverksettes i førskolealder. TLD samarbeider med to ledende forskningsmiljø på feltet, hhv. i Finland og Storbritannia.

 

Trude Nergård Nilssen

1 000 000

Utvikling av estetisk terminologi på nord- og sørsamisk på basis av tradisjonelle vurderingsformer

Prosjektet har som mål å utvikle en estetisk terminologi på nord- og sørsamisk gjennom å ta i bruk og fornye tradisjonelle vurderingsformer innen joik og fortellerkunst til bruk i forskning og undervisning i samisk kultur og litteratur. Gjennom institusjonaliseringen av samiske kunstformer, har det oppstått et behov for å utvikle vurderingskriterier som bygger på tradisjonelle normer og begreper, samtidig som disse prøves ut på nye områder. Dette er et grunnforskningsprosjekt innen et område der det tidligere er gjort lite samisk forskning.

 

Harald Gaski

1 120 000

Bilingual Immigrant Children in Norway: The Norwegian Welfare Society and the Language of Norwegian-Russian Children (BIC)

Dette er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom språkforskere på CASTL og samfunnsforskere på Norut/UiN. Den lingvistiske delen av prosjektet studerer språkstruktur og språkbruk hos tospråklige norsk-russiske barn, mens den samfunnsvitenskapelige delen undersøker sosiale og politiske aspekter i forhold til disse barnas tospråklighet.

 

Marit Westergaard

1 000 000

LAIDUA (Language and Identity Encounters in the Urban Arctic)

Forskingsobjektet i dette prosjektet er språkleg mangfald i det urbane Arktis, nærmare bestemt i Tromsø by, som har vore og framleis er møteplass for ulike språk og ulike identitetar. Gammal fleirspråklegheit (samisk, norsk, kvensk) vil bli jamført med nyare fleirspråklegheit (innvandrarspråk i tillegg til dei ”gamle” språka). Byen som møteplass for ulike norske dialektar står òg sentralt. I tillegg vil namnepraksis og namnetradisjonar (personnamn) i dei ulike språkgruppene få ein viss plass i prosjektet.

 

Tove Bull

1 000 000

Socioeconomic significance of developmental projects in Northwest Russia: The Insiders’ Point of view (INPOINT)

Dette prosjektet retter seg mot hvordan ”vanlige folk” på Kola-halvøya blir berørt av de raske sosiale endringene som statlig iverksatte moderniseringsprosjekter medfører. Prosjektet vil ta for seg hvordan statlig og regional sosialpolitikk blir utformet og hvordan og i hvilken grad denne politikken fanger opp sosiale problemer slik de oppleves på grasrotnivå. Prosjektet vil ta for seg levekår både i større byer som Murmansk og Arkangelsk og i noen av de middelstore bysentraene og fjerntliggende landsbyene.  Også levekår for urfolk vil bli omfattet. Prosjektet baserer seg på samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, Barents-instituttet i Kirkenes Murmansk State Humanitarian University, Kola Science Centre, Northern Arctic Federal University (Arkangelsk) og Barents Indigenous Peoples’ Office (Lovozero).

 

Trond Thuen

1 000 000

Norsk polarpolitikk 1870–2014

Prosjektet er et av tre forskningsprosjekt som inngår i den tverrfaglige forskningsgruppen Narrating the High North (NHN) ved Universitetet i Tromsø.  I norsk historie spiller polarhistorien en stor rolle. Det gjelder innen områder som politikk, vitenskap, næringsutøvelse – og som et mektig reservoar for nasjonale symboler. Det polare, særlige ”det nordlige” er en viktig del av norsk kultur rett og slett. Med økt global oppmerksomhet mot polarområdene er det av stor betydning å ha en samlet framstilling av norsk politikk i nordområdene, slik at interesser, strategier og tenkemåter blir kartlagt og drøftet. Prosjektet har som mål å få laget ei bok på norsk og engelsk som skal komme ut i 2014.

 

Einar-Arne Drivenes

1 000 000

Etableringen av kulturelle og territorielle grenser: multikulturalisme, relasjoner og nettverk

Prosjektet tar sikte på å belyse kulturelle og territorielle grensedragningsprosesser i forhold til samer og urfolk – innenfor ulike kronologiske perioder og forskjellige geografiske områder. Med grunnlag i en relasjonell og komparativ tilnærming, der en trekker veksler på nyere teoretiske bidrag vedrørende identitetsdannelse, transnasjonalitet og sosiale nettverk, vil en søke å belyse dette gjennom å fokusere på tre tema:
- gjensidige grensedragningsprosesser i Troms mellom jernalderen og 1600,
- møtet mellom lokale identiteter og statlig/administrativ kultur i moderne tid, samt
- samenes forhold til den globale diskursen om urfolks kulturelle rettigheter

 

Lars Ivar Hansen

1 000 000

Det asymmetriske naboskap: Norge-Russland 1814-2014

”Det asymmetriske naboskap. Norge-Russland 1814- 2014” har som mål å analysere det historiske forholdet mellom Norge og Russland i perioden fra 1814  - til 2014, da vi skal feire tohundreårsjubileet for Grunnloven. Prosjektet vil resultere i et tobindsverk som gir et viktig utenfraperspektiv på grunnlovsjubileet og på Norge som nasjonalstat.

 

Jens Petter Nielsen

1 000 000

 

Fra Fakultet for naturvitenskap og teknologi:

Prosjekttittel

Søker

Tildelt

Combating Antibiotic Resistance
Hovedmålet med prosjektet er å finne molekyler som hemmer enzymene, og som kan brukes i behandling eller diagnostikk. Hvis man samtidig kan gi de hemmende molekylene og antibiotika til en pasient blir enzymfunksjonen blokkert mens antibiotikumet kan virke og få forlenget brukstid. I prosjektet vil vi bestemme enzym strukturene på atomært nivå, karakterisere enzymene biokjemisk, og aller viktigs finne en inhibitor. Inhibitorene skal vi finne gjennom screening av ekstrakter fra marine organismer og med vår kjemiske kunnskap.

 

Hanna-Kirsti S. Leiros

1 000 000

Porphyrin Analogue Chemistry: Fundamentals, Nanomaterials and Biomedical Applications

Kjemikere analyserer materiale og lager avanserte teorier om hvordan molekyler er satt sammen, men aller viktigst er kjemikernes bidrag til å utvikle nye materialer, enten det er medisiner eller avanserte materialer. I dette prosjektet vil vi se hvordan klorofyll kan brukes til å lage kunstige materialer som kan utføre fotosyntese. Dette materialet kan danne grunnlag for billige, effektive solceller. Slike materialer viser seg å være veldig anvendelige og kan brukes innenfor medisinsk avbildning og kreftbehandling.

 

 

Abhik Ghosh

1 000 000

ADMIT: A Diabetes Mobile Information Toolkit

Prosjektet skal ved hjelp av ulike sosiale media og spesialutviklet programvare for mobiltelefoner tilgjengeliggjøre relevant helseinformasjon for personer med diabetes. Informasjonen vil dels være basert på oppdatert helseinformasjon om brukeren innsamlet av brukeren selv, dels basert på tilsvarende informasjon fra andre med diabetes og dels basert på informasjon som brukerne selv utveksler via ulike sosiale media. Målet er å bidra til en sunnere livsstil og bedre regulert blodsukkernivå.

 

Gunnar Hartvigsen

1 200 000

Social Networking for Collaborative Analysis of Very Large Genomic Datasets

Mange vitenskapelige disipliner opplever for tiden en eksplosjon av tilgjengelige data. For eksempel er det estimert at genetikkforskerne i Norge vil generere 2.400.000.000.000.000 byte med data de neste fire årene. Håndtering og analyse av slike enorme datamengder vil derfor bli essensielt for å finne ny viten i all dataen. Dette prosjektet vil bidra med forskning for å bygge nye infrastruktur datasystemer som støtter slik dataanalyse. Prosjektet er ett samarbeid mellom Institutt for Informatikk, Institutt for Kjemi, og Princeton University.

 

Lars Ailo Aslaksen Bongo

1 000 000

 

Fra Senter for samiske studier:

Prosjekttittel

Søker

Tildelt

Från kust til kyst

Prosjektet vil bidra med ny kunnskap om et geografisk område som til nå har hatt en relativt liten plass i forskningsverdenen. I prosjektet vil vi se på framveksten av og årsaker til prosesser på tvers av statsgrensen og de samiske institusjonenes interesseområde. Hovedfokus vil være «møter» i det pitesamiske området opp gjennom historien og frem til i dag. "Migrasjon" i området har skjedd på bakgrunn av ulike økonomiske, politiske og sosiale prosesser generert på både nasjonalt og lokalt nivå. "Miljø" blir definert vidt, som en politisk, naturmessig og kulturelt viktig endringsfaktor. Prosjektet er et samarbeid mellom forskere innen samfunnsvitenskap og humaniora tilknyttet Universitetet i Tromsø, Universitetet i Nordland, Norsk Institutt for Kulturforskning og Umeå Universitet.

 

Bjørg Evjen

1 000 000

 

 

 

 

På Twitter   #norgesarktiske