CSI:Tromsø har startet
Ingen kriminell skal føle seg trygg, for nå har Norge fått sin første masterutdanning innen rettsgenetikk. Opplæring i sikring av DNA-spor og analyser skjer ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø.
 |
| BLODSPOR: Student Stine Hansen sikrer viktige DNA-spor fra et "drapsvåpen". Studiet i rettsgenetikk er bygd opp slik at det er så realistisk som mulig. Foto: Elisabeth Øvreberg |
- I dag skal masterstudentene sikre blodspor på kniv og på en t-skjorte, forteller foreleser for rettsgenetikk Gunn-Hege Olsen idet 12 studenter i det splitter nye mastergradskurset i rettsgenetikk og medisinsk genetikk kommer inn på laboratoriet. De får utdelt kniver med blod, trygt forseglet, og oppgaven med å finne DNA-profilen til en gjerningsmann er dermed i gang.
Som CSI
I følge en av initiativtakerne til masterprogrammet, professor i rettsmedisin Lars Uhlin-Hansen, er det første gang studenter i Norge kan ta masterutdannelse innen rettsgenetikk. Tidligere har studenter dratt utenlands for å lære seg faget.
- Er det som CSI, det her?
- I aller høyeste grad, ler Uhlin-Hansen, og han har god grunn til å le. Han har nemlig fått med seg et stjernelag innen medisinsk genetikk og rettsgenetikk til å forelese. Det kommer blant annet etterforskere fra Kripos og selveste Niels Morling, professor i rettsgenetikk, Retsmedicinsk Institut, Københavns Universitet.
- Morling er en av de store på dette i verdenssammenheng. Vi er veldig glade for å få han i en bistilling her hos oss.
Realistisk læring
Rettsgenetikk er i skuddet om dagen. Vi har vel alle mer eller mindre fått med oss CSI-programmene på TV de siste årene, der etterforskere ved enkle tastetrykk kan få analysert all relevant data fra et åsted. Virkeligheten er ikke fullt så enkel, og masterprogrammet innen rettsgenetikk har stort fokus på troverdighet.
- Opplæringen er bygd opp slik at den er mest mulig realistisk. Studentene får utdelt prøver med for eksempel blod og sæd for analyse. Det blir et spennende studium på laben, forsikrer seniorrådgiver ved Rettsgenetisk senter Thomas Berg.
Masterutdanningen i medisinske laboratoriefag består av flere emner, deriblant det etterspurte studiet i rettsgenetikk som i hovedsak lærer bioingeniører å analysere biologisk material som kan løse kriminalsaker som vinningskriminalitet, vold, voldtekter og drapssaker.
- Det er hele tiden en etterspørsel etter fagfolk innen dette feltet. Også i Tromsø har vi nå behov for rettsgenetikere. Snart starter vi opp en egen rettsgenetisk avdeling her ved universitetet for å bistå politiet, informerer Uhlin-Hansen.
- Vårt nye masterprogram innen medisinske laboratoriefag er en bred utdanning, så man kan også jobbe på sykehus og med forskning. Sykehusene har et stadig økende behov for fagfolk som spesialiserer seg innen laboriatoriefagene. Spesielt på genetikksiden har det skjedd en formidabel utvikling innen diagnostikken de siste årene, opplyser Uhlin-Hansen.
Skal bli rettsgenetiker
Bioingeniør Stine Hansen, er en av dem som har kommet seg inn på det nye masterstudiet. Hun har alltid interessert seg for rettsgenetikk.
- Jeg hadde egentlig planer om å bli politi, men jeg synes jobben som gjøres på laboratoriet er mye mer spennende. Rettsmedisin er et kjempespennende fagfelt, så da jeg så at det skulle komme en ny master som tok opp rettsgenetikk, så heiv jeg meg på, forteller Hansen.
Hun skal skrive masteroppgaven sin innen rettsgenetikk.
- Enkelt forklart skal jeg se om man kan finne en mer effektiv metode for raskt å kunne avgjøre hva slags biologisk materiale vi har med å gjøre; spytt, sæd eller blod, eksemplifiserer hun i det hun begynner å sikre viktige DNA-spor fra blodet på ”drapsvåpenet” hun har fått utlevert. Om to år er det nok et ekte drap hun skal oppklare.
Les mer om Masterprogram i medisinske laboratoriefag her
