Vi glemmer uten tenner
Det store spørsmålet er om det faktisk er så lurt å trekke tennene til de eldste av oss. Nå viser det seg nemlig at tennene påvirker hjernefunksjonen vår, for tennene og hjernen har sterke forbindelser gjennom nervesystemet.
- Hvis man MR-scanner hjernen, så ser man at det skjer en omfattende hjerneaktivitet så snart man dunker litt i tennene, sier professor Jan Bergdahl, som er både tannlege og psykolog ved Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Tromsø (UiT).
- Munnen er svært sentral hvis vi skal beholde den gode helsa vår, sier Maud Bergdahl, professor i gerodontologi ved UiT. Hun ønsker at man skal ta bedre vare på tennene til spesielt de eldste av oss.
Forsker på tenner og demens
 |
| Forskerne Maud og Jan Bergdahl valgte å jobbe vedUniversitetet i Tromsø nettopp på grunn av atman der ser på hele mennesket ved odontologi.Foto: Elisabeth Øvreberg |
Hennes fagfelt er blant annet tannhelse hos eldre, og sammen med ektemannen Jan Bergdahl leder hun et prosjekt som ser på forbindelsen mellom tannhelse og kognitiv funksjon. De forteller at forskning viser at personer som mangler tennene sine gjør det dårligere i kognitive tester enn dem som har sine naturlige tenner inntakt. Det ser ut som om tannhelsen kan ha innvirkning på blant annet demens.
- Nå gjør vi mange undersøkelser med blant annet MR-scanning og røntgen.
En undersøkelse gjort i Japan bekrefter forskningen til ekteparet. Der så man at rotter med tennene inntakt lett fant mat i en velkjent labyrint, mens de som var tannløse ikke klarte å finne frem i labyrinten (les mer om studien her).
- Tannhelsens betydning er meget viktig å belyse. I dag er for eksempel ikke tannhelsa til de eldre prioritert. Man burde kanskje være mer forsiktige med å trekke tenner for å erstatte med gebiss, sier Maud Bergdahl som har jobbet som sykehustannlege i flere år.
Nå jobber hun med å bygge opp tannhelsetjenesten ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Gjennom flere års erfaring har hun sett at tannhelse og sykdom er tett knyttet sammen.
Se på hele mennesket
Ekteparet Bergdahl har et stort fokus på at man skal se på mennesket som en helhet, og de mener at da må man ikke glemme munnen og den orale helse, slik helsevesenet i dag kan ha en tradisjon for.
Forskningsprosjektet deres, som er en del av Betula-projektet, en stor befolkningsundersøkelse i Sverige, skjer i nært samarbeid med Universitetet i Tromsø, Umeå Universitet og Stockholms Universitet. Prosjektet har blant annet nylig fått bevilget penger fra Vetenskapsrådet i Sverige.
Jan Bergdahl deltar også i ett stort svensk forskningsprosjekt som studerer små substanser (metaboliter) i spytt og blod. Målet er å finne nye metoder for å tidlig kunne diagnostisere og behandle demens, Alzheimer og Parkinsons.
- Dette er et meget spennende prosjekt som har fått bevilget 40 millioner kroner, avslutter Jan Bergdahl.
