Storsatsing på master i helsefag

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Nå kan man for første gang ta master i helsesøsterfag ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT. Studiet starter opp høsten 2011.

Illustrasjonsfoto: http://www.colourbox.com

- Dette er veldig interessant og spennende, og gir oss muligheter som vi vil utnytte maksimalt. Våre nye studieretninger på masterstudiet i helsefag starter allerede til høsten, sier prodekan utdanning, Nanna Hauksdottir, ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø.

Høsten 2010 ble tre nye studieretninger vedtatt. Det vil si at man for første gang i Norge kan ta master i psykisk helse. Helsefaks nye masterutdanninger i helsesøsterfag og eldreomsorg blir for første gang mulig å studere nord for Trondheim. Det jobbes også med å få master i jordmor til fakultetet. Master i sykepleievitenskap er under utredning.

Fakultetet har fra tidligere en flerfaglig master i helsefag. Denne har én flerfaglig studieretning og to kliniske fysioterapifaglige studieretninger: klinisk nevrologisk fysioterapi og psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi.

Eneste i Norge

Prodekan utdanning Nanna Hauksdottir

ved Det helsevitenskapelige fakultet.

Foto: Bjørn-Kåre Iversen

- Å få flere masterutdanninger innen helsefagene var en målsetning da fusjonen mellom Det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø og Avdeling for helsefag ved Høgskolen ble gjennomført for halvannet år siden, forklarer Hauksdottir.

- I Norge er det et stort fokus på å øke forskningskompetansen i de kommunale helsetjenestene, og vårt utvidede tilbud på masterutdanninger svarer på nettopp dette. Ingen andre utdanningsinstitusjoner kan følge helsefagstudenter helt opp til doktorgrad, men hos oss får du alt under samme tak.

Fokus på forskning

Fusjonen førte også til at Det helsevitenskapelige fakultet er det eneste fakultetet i Norge som har alle helseprofesjonsutdanningene samlet.

Jamfør Helsefaks strategiplan 2010-2013, har fakultetet som mål å bli nasjonalt ledende på praksisnær forskning ved å stimulere til økt forskningsfokus og samhandling mellom helseprofesjonene. Dermed er de nye masterfagene spesielt viktige. De vil heve forskningskompetansen til helsearbeiderne.

- For fakultetet er det også viktig å drive pasientnær forskning for å bedre kvaliteten i profesjonsutøvelsen og optimalisere pasientforløp til nytte for pasienter/klienter, pårørende, profesjonsutøvere og helsevesenet som system, formulerer John-Bjarne Hansen, prodekan forskning ved Helsefak.

Sårt tiltrengt masterutdanning

Med tanke på at 30 prosent av de som jobber innen helse- og omsorgsarbeid i Troms er uten formell utdannelse, er kompetansebygging sårt tiltrengt på alle nivå. Satsing på nye masterutdanninger gleder blant annet ansatte ved fakultetets Senter for omsorgsforskning. Senteret driver i dag med forskning innen kommunehelsetjenesten, og de ser frem mot å få høyere kompetanse i sektoren. Forskningskompetanse her blir stadig mer etterspurt, spesielt innen eldreomsorg.

Populære studier

Nanna Hauksdottir har stor tro på de nye masterdanningene som starter til høsten, og hun er veldig fornøyd med at det er stor interesse for masterstudiene innen helse og omsorg.

- Vi mener masterstudiene i helsefag så langt er suksesshistorier. Vi har god søkning og god gjennomføring. Som eksempel kan vi nevne studieretningen klinisk nevrologisk fysioterapi som hittil har eksaminert ut 28 studenter der alle kom seg gjennom master på normert tid - og med gode karakterer. Dette forteller at vi treffer rett. Vi vet også at det er et stort behov for våre masterutdanninger i arbeidslivet og blant ansatte i helsevesenet, avslutter hun.