Varmeste tiår i manns minne
Aldri i løpet av de siste 2000 år har Golfstrømmen ved Svalbard vært varmere enn i dag. – Det er ingen opplagte naturkrefter som kan forklare dette, sier professor Morten Hald.
 |
|
Den gule sirkelen markerer stedet der prøvene i denne studien er hentet fra. De ble samlet inn på 79 grader nord og på en havdybde på 1500 meter. Foto: Robert Spielhagen (IFM-GEOMAR, Kiel)
|
– I en periode på 2000 år har temperaturen i Golfstrømmen utenfor Svalbard vært på omkring 3,5 grader. Men i de siste 30 årene skjer det en temperaturøkning med omtrent to grader. Dette er uvanlig høyt i et 2000 års perspektiv. Vi kan godt si at det aldri i manns minne har vært så varmt her i nord som det er nå, understreker geologiprofessoren fra Universitetet i Tromsø.
Dette har maringeologer fra Tromsø, Tyskland og USA funnet ut ved å studere sedimentene i havbunnen i Framstredet. Analysene viser i tillegg at temperaturøkningen i nord er betydelig større enn økningen av havtemperaturen globalt. Dette styrker teorien om at den globale oppvarminga vil være sterkest og komme først til nordområdene.
I dag publiseres disse oppsiktsvekkende resultater i tidsskriftet Science, med fire maringeologer fra Universitetet i Tromsø som medforfattere, inklusive Morten Hald som er dekan ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi.
– Vi kan ikke si noe om årsakene til denne voldsomme oppvarmingen, men at det skjer og at myndighetene bør ha en beredskapsplan er innlysende, understreker Hald.
Vi har hatt instrumenter til å måle temperatur i underkant av 150 år. Så hvordan kan forskere påstå at de har data som viser hva temperaturen var for 2000 år siden?
Havbunnens hemmelighet
Forskere samler inn det som for et utrent øye kan se ut som slam fra havbunnen av Framstredet i såkalte sedimentkjerner. Disse brukes til å rekonstruere fortidens klima i havet.
 |
|
Selve sedimentkjernen var ikke lengre enn 50 cm. På dette stedet i Framstredet har det vært stor tilførsel av sedimenter til havbunnen slik at 50 cm kan representere 2000 år. Foto: Nicolas van Nieuwenhove. (IFM-GEOMAR, Kiel) |
Alderen til sedimentene i kjernene bestemmes ved C14 datering. Deretter skjæres de opp i tynne skiver som hver representerer en tidsperiode på rundt 20 år.
Og her ser man etter fossiler fra dyreplankton som ikke er større enn 1 millimeter!
– Vi gjør to ting med disse fossilene, som er skall etter dyr som heter foraminiferer. Først og fremst teller vi dem. De forskjellige artene av dette dyret foretrekker forskjellige temperaturer. Ved å telle opp hvilken type det er mest av i avsetningene kan vi finne ut noe om hva havtemperaturen var den gang de levde og frem til de døde. Det som er viktig er at vi vet at disse organismene lever i dag og hvilken temperatur de trives i, slik at vi får et sammenligningsgrunnlag. Vi bruker likninger som oversetter en bestemt artssammensetning av disse dyrene til havtemperatur, forteller Morten Hald.
Stipendiatene Katarzyna Zamelczyk , Steffen Aagaard-Sørensen og forsker Katrine Husum har i flere år gjort opptelling av disse organismene i over 300 prøver.
Slik har de regnet seg frem til følgende: I 2000 år har antallet dyr som foretrekker varmere vann i nordlige farvann ligget på omkring 30 prosent. Denne andelen har økt til nærmere 70 prosent i løpet av de siste 100 år. Og den største delen av denne økningen har funnet sted de siste 30 årene.
 |
Det er disse små skallene som forteller forskere hvordan havtemperaturene har vært de siste 2000 år. Foto: Kirstin Werner (IFM-GEOMAR, Kiel)
– Det andre vi gjør med disse fossilene er å se på skallets kjemiske sammensetning, nærmere bestemt forholdet mellom magnesium og kalsium. Dette forholdet varierer med temperaturen. og forteller hva havtemperaturen var når de ble dannet, sier Hald.
Resultatene fra disse kjemiske analysene sammenfaller meget godt med resultatene fra opptellingen, understreker han.
Foruroligende
– Det er første gang det er påvist at de siste 30 år er betydelig varmere enn de siste 2000 år. Dette viser bare hvor enestående disse resulatene er, sier Morten Hald.
Selv om Hald forstår de som ser frem til varmere somre i Nord Norge understreker han at denne klimaendringen vi nå opplever også kan få mange negative konsekvenser.
– Denne temperaturøkningen er foruroligende utvikling. Den sammenfaller med reduksjonen av sjøis i polhavet og områder med snødekke og permafrost i Arktis. Noe som igjen fører til at mindre sollys blir reflektert tilbake i atmosfæren og heller blir absorbert i havvannet eller i bakken på land. På den måten kan oppvarmingen ytterligere forsterkes, noe som igjen kan føre til mer issmelting fra breer som kan forstyrre økosystemene. Naturen kan komme i en helt ny balanse som vi ikke er forberedt på.
Han viser til at man hadde lignende temperaturøkning i området for 9000 år siden, som trolig kan forklares ved solinnstrålinga da var 10 prosent høyere enn i dag.
– Det har vi ikke nå. Det er vanskelig å peke på noen opplagte naturlige drivkrefter som kan forklare hele denne økningen, sier Hald.
Referanse:
Enhanced Modern Heat Transfer to the Arctic by Warm Atlantic Water
Fra fiks ide til ScienceDa man begynte å se på fortidens klima i Tromsø for 25 år siden var det først og fremst en "fiks" idé. – Dette er nok et eksempel på at nysgjerrighetsdrevet grunnforskning før eller siden bidrar til å besvare viktige spørsmål av stor betydning for mennesker, sier Morten Hald. – Vi har jobbet med disse metodene og problemstillingene i mange år og videreutviklet dem. I dag er klimaforskning veldig aktuelt og vi har gjennom mange år utviklet høy kompetanse som har ført oss helt i front internasjonalt, sier Morten Hald. – Det er høykvalitetsdata som vi har samlet i løpet av Polaråret som har ført til at vi kan komme til disse oppsiktsvekkende resultatene i Science i dag, forteller Hald.
|
|
