Skal gi råd til legemiddelindustrien

25.01.11 Maja Sojtaric

En ny bedrift stiftet ved UiT skal gjøre den nye generasjonen medisiner mer effektive.

pille
Foreløpig holder det ikke med en pille når den nye generasjonen medisiner skal inntas. På grunn av leverens rensefunksjon, må de sprøytes inn i store doser.  Foto: www.colourbox.com.


 


Bedriften D’Liver er etablert med bakgrunn i en forskningsgruppe ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT. De skal hjelpe legemiddelselskapene til å gjøre den nye generasjonen medisiner, såkalte biofarmasøytika, mer effektive.

– Biofarmasøytika kan brukes til for eksempel å angripe kreftceller på nye måter. De kan også brukes som vaksine mot sykdommer som det hittil ikke fins vaksiner mot, som malaria og HIV/AIDS, forteller gründer og professor Bård Smedsrød.

- Det brukes i dag store ressurser på å utvikle biofarmasøytika. Både store legemiddelfirmaer og små biotek-bedrifter er involvert i denne rivende utviklingen.

Kundene til D'Liver er legemiddelfirmaer som trenger å finne ut hva leveren egentlig gjør med de dyre medisinene de produserer.

- En forutsetning for et vellykket biofarmasøytikum er at det når frem til de vev og celler der det skal virke. Det er ofte enkelt å oppnå virkning i isolerte cellekulturer, men når slike medisiner prøves ut i pasienter eller forsøksdyr viser det seg at de som regel blir tatt opp i leveren og dermed raskt fjernet fra blodet.

Mister kontroll over doseringen
Biofarmasøytika består av store biologiske molekyler som proteiner og DNA. Smedsrød forklarer at en av leverens viktigste oppgaver er nettopp å rense blodet for alle store molekyler som normalt ikke skal finnes i blodet.

For å få biofarmasøytika frem til de ønskede steder i kroppen må man sprøyte inn så store doser at leverens opptakssystem mettes.

- Dette er økonomisk ugunstig, siden det skal svært store doser for å oppnå metning i leveren. Bruk av så høye doser innebærer også at man mister kontrollen over doseringen, og risikoen for potensielt farlige sideeffekter vil øke betydelig, sier Smedsrød.

Resultatet er at svært mange lovende biofarmasøytika som legemiddelindustrien har brukt store ressuser på å utvikle, må legges på is.

Tilbyr totrinnspakke

Bård Smedsrød (Bredde: 180px)
Gründer og medisinprofessor Bård Smedsrød. Foto: UiT.

Bård Smedsrød, og forskergruppen han har i ryggen, har i over tretti år utviklet en spesialkompetanse på leverens opptaksfunksjon. Han er en av de første forskere i verden som har forsket på de spesialiserte levercellene, såkalte sinusoidal endotelceller, som utfører det viktigste rensearbeidet.

– D’Liver handler om å bruke denne spesialkompetansen som en tjensteyter. Vi har stor kunnskap om hvor disse store molekylene tar veien, og om selve opptaksmekanismen i leveren. Vi vil kunne tilby en totrinnspakke: Først og fremst en analyse for de som utvikler biofarmasøytika. De kan be oss om å sjekke om molekylene forsvinner, hvor fort de forsvinner og hvordan opptaket av spesifikke molekyler skjer i kroppen.


– På bakgrunn av resultatene fra denne analysen vil vi så kunne tilby en utviklingspakke hvor vi undersøker hva som er de beste måtene å få disse molekylene gjennom leveren, og ut i blodomløpet. Vi kan på denne måten bidra til å utvikle bedre metoder for medisinopptak.

Formaliserer tidligere samarbeid
Forskningsgruppa skal med denne bedriftsetableringen formalisere tidligere samarbeid med flere legemiddelfirma.

– Jeg vet at firmaene vi har etablert samarbeid med, vil være motivert for å tilby D’Liver oppdrag fordi dette er en bedrift som ikke krever publisering. Som forskningsgruppe ved universitetet må det vi forsker på kunne publiseres. Legemiddelfirmaene vil forståelig nok ikke gi fra seg patentrettigheter ved å publisere slike resultat.

D’Liver er i den spedeste startfasen og man forventer ikke drift før til høsten. Som bedrift vil den være adskilt fra universitetet, men Smedsrød påpeker at D’Liver ikke kan eksistere som vitenskapelig basert bedrift uten tette bånd til forskningsgruppen ved UiT. Han håper at bedriften vil bidra til arbeidsplasser i Tromsø.

– Vi har en tett forbindelse med et stort internasjonalt legemiddelfirma som er interessert i å bruke oss. Jeg vet at også mindre biotek-bedrifter er interessert i å benytte våre tjenester. Ligger det penger i dette på sikt så er det kjempehyggelig. For meg er det viktigst at det gir mulighet til å skaffe arbeidsplasser til folk vi utdanner. Vi utdanner høyt kompetente spesialister, og mange får seg ikke jobb her. Her får vi en mulighet til å beholde folk i Tromsø og videreutvikle denne typen fremtidsrettede og kunnskapsbaserte virksomheter.

 

 

 


På Twitter   #norgesarktiske