Dårlig psykisk helse ved utskrivelse
Ikke uventet har rusavhengige generelt sett dårlig psykisk helse og lav grad av velvære når de legges inn til rusbehandling. Det bekymringsfulle er at pasientgruppen fortsatt har svært dårlig psykisk helse når de skrives ut.
Det forteller psykolog og doktorgradsstipendiat Ellen Margrethe Hoxmark ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø.
I en studie som fokuserer på de rusavhengiges psykiske helse og deres grad av velvære, fant hun ut at hele 82 prosent av de som blir lagt inn til rus- og avhengighetsbehandling har en så dårlig psykisk helse at de kan ha behov for psykisk utredning og mulig behandling.
- Sammenligner man med tall fra normalbefolkningen, ligger den på 11,4 prosent, forteller Hoxmark, som har jobbet med rus og psykiatri i ti år. Hun legger til:
- Min studie viser at ved avsluttet rusbehandling har hele 44 prosent av pasientene så store psykiske lidelser at de kunne ha trengt hjelp. Grunnen til at så mange fortsatt sliter etter utskrivelse kan være at det er lite fokus på psykiske problemer i rusbehandlingen. Mitt neste prosjekt vil være å få klarhet i hva slags hjelp de fikk under behandling, og hva de blir tilbudt etter utskrivelse.
 |
| Stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet, Ellen Hoxmark, forsker på rusmisbrukernespsykiske helse. Foto: Elisabeth Øvreberg. |
Kvinner dårligere enn menn
Hoxmarks forskningsprosjekt, ROP-Nord, ble gjennomført i perioden 2007-2009. Da fikk alle pasienter ved fem rusbehandlingsenheter i Tromsø og Narvik, og som var i stand til å gi samtykke, tilbud om å delta på en spørreundersøkelse ved innleggelse og utskrivelse. Til sammen fikk studien 296 deltakere, og de ble blant annet spurt om hva de ruset seg på, hvor mye de hadde ruset seg og om de var motivert til å endre sin bruk av illegale rusmidler.
- Ikke overraskende kom kvinnene dårligere ut enn menn. De hadde flere symptomer på dårlig psykisk helse, og hadde lavere grad av velvære ved innleggelse. Dette gjenspeiler seg i tidligere prosjekter der kvinner gjennomsnittlig rapporterer om flere symptomer på psykiske problemer enn menn, poengterer Hoxmark.
Tall viser at kvinnene derimot hadde en høyere grad av positive endringer i løpet av innleggelsesperioden.
- Dette er et kjent fenomen – det er høy sannsynlighet for å finne størst endring hos de som skårer høyest i utgangspunktet. Dette statistiske fenomenet kan også ha påvirket vårt neste funn, at de som rapporterte en mer alvorlig bruk av rusmidler ved innleggelse, opplevde større reduksjon i symptomer på psykiske problemer i løpet av behandlingen, sier Hoxmark.
Abstinens og skolegang
En av årsakene til at mange med rusproblemer sliter psykisk, kan være at det å være i en abstinensfase både utløser og forsterker symptomer på psykiske problemer. Det å bli innlagt kan også være en stressende situasjon som kan forsterke symptomer på psykiske problemer.
Hoxmark fant flere interessante funn, og det som forundret henne mest var forholdet mellom psykisk helse og grad av utdannelse.
- Det faktum at symptomene på psykiske problemer endret seg mindre under oppholdet hos dem som hadde utdanning utover obligatorisk grunnskole, var overraskende for oss. Det er det motsatte funnet i forhold til befolkningsundersøkelser. Vi har stilt spørsmål om behandlingen som tilbys er bedre tilrettelagt for de med lavere utdannelse, eller om det å ha høyere utdannelse, og samtidig ha så alvorlige rus- og avhengighetsproblemer at man blir innlagt, kan utgjøre et tap i sosial status som virker negativt inn på den psykiske helsen.
Studien til Hoxmark viser også at de som gjennom sin rusavhengighet mistet sine faste aktiviteter hadde et lavere nivå av velvære ved innleggelse. Hoxmark stiller derfor spørsmål om større grad av tap av aktiviteter fører til en sorg over tap av sosial status, som i likhet med dem med utdannelse, får påvirket opplevelsen av velvære.
Les mer:
Prosjekt Rop-Nord (Universitetssykehuset Nord-Norge)
Prosjekt om rus og psykiatri (Artikkel i Pingvinen 2008)
