Endringer i helsevesenet under lupen
Forskningsgruppen Individ, institusjon og samfunn ved Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO) er interessert i den pågående omorganiseringen av det norske helsevesenet og setter søkelys på konsekvensene den medfører for både pasienter og pårørende.
Av: Gunnar Graff
 |
| Institutt for helse- og omsorgsfag har i dag 5 forskningsgrupper. En av disse er Individ, institusjon og samfunn som blant annet har fokus på nye utfordringer og muligheter innenfor det norske helsevesenet. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com |
- Forskningen i gruppen "Individ, institusjon og samfunn" retter seg mot konsekvenser av forandringer i etablerte arbeids- og ansvarsfordelinger mellom helseinstitusjoner, profesjoner, brukere, lokalsamfunn og frivillige, samt hvilke nye krav og muligheter mottakere av helse- og omsorgstjenester og utøvere stilles overfor og bidrar til å forme. I og med at vi måtte organisere oss i forskningsgrupper, inspirerte de raske og gjentagne omorganiseringene av det norske helsevesenet oss til å etablere gruppen "individ, institusjon og samfunn". Sentrale drivkrefter i helsevesenets omorganiseringer er endringer i sykdomsbildet og befolkningssammensetningen, teknologiske nyvinninger og knapphet på ressurser, forteller gruppens leder, førsteamanuensis Aud Obstfelder.
Forskningsgruppen består i dag av hele 25 personer hvorav tre professorer, 5 førsteamanuenser, 6 førstelektorer og 3 lektorer. I tillegg er 5 er PhD-studenter og 3 PostDoc stipendiater med i gruppen. Mens Aud Obstfelder er i forskningspermisjon ledes gruppen av førsteamanuensis Siri Moe.
- I tråd med at det er flest kvinner med helsefaglig bakgrunn, er de fleste av gruppens medlemmer kvinner. To av de tre professorene er kvinner. I videre rekruttering og karrierebygging blir det lagt vekt på å rekruttere både yngre personer og flere menn, forteller Siri Moe.
Mens den faglige grunnutdanningen hos gruppens medlemmer er ergoterapi, fysioterapi, sykepleie, bioingeniør og radiografi, er høyere utdanning tatt innenfor fagfeltene sosiologi, pedagogikk, idrett, sykepleievitenskap og helsefag. Moe mener at dette gir både en stor faglig spennvidde og bred erfaringsbakgrunn, noe man håper vil komme gruppen til gode både innen de pågående forskningsprosjektene og ikke minst i de kommende prosjektene som blir utviklet i gruppen.
 |
| Kommunikasjon og samhandlinger viktige aspekter i forsknings-gruppens prosjekter.Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com |
Fokus på praksisnær forskning
- Alle medlemmene av forskningsgruppen hadde med seg egne prosjekter inn i gruppen da den ble etablert. Flere av disse dreier seg om aldring og demens, for eksempel hva som er vesentlig å vektlegge i kommunikasjon med personer med demens, eller hvordan man kan bevare identitet hos personer med Altzheimers, forteller Aud Obstfelder.
- Men vi har også andre forskningsprosjekter, blant annet om for tidlig fødte barn, om behandlingstilbud til personer med MS, konsekvenser av bruk av IKT for eldre arbeidstakere i helsetjenesten og om kommunikative aspekter i samhandlingen mellom pasient og terapeut. Felles for prosjektene er at de bidrar til kunnskap om hva det er som karakteriserer sykdommer, sykdomsforløp og rehabiliteringsprosesser, hvordan helse- og omsorgstjenester blir utøvd i en sektor preget av raske og omfattende endringer, og hvordan disse erfares både av de som mottar og de som utøver tjenesten.
Forskerne mener at de store pågående reformene vil ha innvirkning på samarbeidsforholdene mellom ulike helseinstitusjoner og mellom helsepersonell, noe som igjen påvirker både pasienter og pårørende.
- Det stilles nye krav og forventninger til hvordan det daglige arbeidet til ulike helsefaglige yrkesgrupper utøves og organiseres, samt til hvilket ansvar pasientene skal ha for mestring av egen sykdom og livssituasjon. Dette endringsaspektet er i forskningsgruppens fokus og på bakgrunn av aktivitetene i gruppa skal vi bidra til en kritisk konstruktiv diskusjon om konsekvensene av endringene, men også om måten endringene blir begrunnet fra et helsepolitisk perspektiv, sier Obstfelder.
Prosjektene dreier seg om særtrekk ved sykdomsgrupper, sykdomsforløp og rehabiliteringsprosesser. Studiene utvikler kunnskap om hvordan det erfares å være syk og måter pasienter og pårørende lærer seg å leve med sykdom i dagens helsevesen, samt hvordan det kliniske arbeidet faktisk utøves av en eller flere helsefaggrupper sammen.
- Den kunnskapen som forskningsgruppen produserer kan bidra til å videreutvikle og forbedre helsepersonellets praksiskompetanse, for å sikre god og effektiv omsorg, behandling og rehabilitering til pasienter med funksjonsnedsettelse og aktivitetsutfordringer som følge av kroniske sykdommer og sammensatte plager. På den måten skal forskningsgruppen bidra til å oppfylle Det helsevitenskapelige fakultets målsetning om å bli nasjonalt ledende på praksisnær forskning samtidig som vi har mulighet til å kunne bidra i den pågående helsepolitiske debatten om hvordan framtidens helsetjeneste skal utføres, håper forskningsgruppens ledere.
 |
| Aud Obstfelder og Siri Moe er opptattav faglig bredde og praksisnær forskning.Foto: Gunnar Graff |
Ser fram til utvidet forskersamarbeid
Siri Moe opplyser at medlemmene i forskningsgruppen representerer bredde i kompetanse både når det gjelder teoretiske perspektiv og vitenskapelige metoder.
- Medlemmene har tilknytning til og kjenner ulike praksisfelt, og sammen med variert faglig bakgrunn er dette et viktig utgangspunkt for utvikling av forskningsprosjekter som fokuserer på samarbeid mellom helsefaggrupper og nivå i helsetjenesten. Forskningsgruppen praksisnære fokus legger et godt grunnlag for å utvikle relevant kunnskap og dermed bidra til å utvikle gode helsetilbud til befolkningen. Vi ser derfor fram til det videre arbeid med å utvikle nye forskningsprosjekter hvor flere forskere kan gå sammen i større prosjekter, sier Siri Moe til slutt.
|
Fakultetet har endret sin administrative struktur fra å ha avdelinger under hvert institutt til at instituttet nå består av en eller flere forskningsgrupper. I den forbindelse vil vi framover presentere samtlige forskningsgrupper på fakultetet. |
