Stress er sunt, spesielt for barn

17.12.10 Øvreberg, Elisabeth
Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

– Blir barn som aldri eksponeres for stress sterke mennesker? Neppe, sier psykolog Oddgeir Friborg.

Oddgeir Friborg.jpg (Bredde: 560px)

Psykolog Oddgeir Friborg, fra Det helsevitenskapelige fakultet, mener foreldre må pushe barna sine mer og la dem få utfordringer i hverdagen. Stressmestring vil gjøre at barna klarer seg bedre som voksne. Foto: Gunnar Graff.

I en verden der alle fokuserer på det negative ved stress, går psykolog Oddgeir Friborg motsatt vei. Han mener stress er sunt, spesielt for barn.

- Alle trenger å oppleve stress. Det er da man lærer å løse utfordringer, man øker sin kunnskap og tilegner seg nye ferdigheter. Også barn bør få oppleve stress, sier psykolog Friborg som er førsteamanuensis ved  Institutt for psykologi ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.

Friborg har tatt doktorgrad i resiliens (psykologisk motstandskraft) med fokus på faktorer som beskytter og fremmer mental helse. Han mener barn i dag blir alt for skjermet av sine foreldre.

- Man kan sammenligne stress med vaksiner som gir deg motstandskraft. Så lenge stresset er innenfor det spekteret man kan tåle, er stress sunt, forklarer han, og kaller enkelte av dagens foreldre for curlingforeldre. Det vil si at foreldre koster åpen vei uten hindringer for sine barn. Han liker ikke den utviklingen. Barn trenger nemlig å møte på humper og motstand.

Må pushe barna

Tegn på for mye stress

Ifølge psykolog Oddgeir Friborg
er stress bra for barn, men de
skal ikke oppleve at de ikke
mestrer hverdagen.
En plutselig endret adferd kan
være et tegn på at barn føler
at stress blir en belastning.

Spesialpedagog og
forfatter av boka ”Om barn
och stress –och vad vi kan göra
åt det”, Ylva Ellneby, mener
aggressivitet er et tegn på stress
hos barn. Hvis barnet også endrer
sine matvaner radikalt gjennom å
trøstespise eller vise dårlig
appetitt, er det som oftest et tegn
på at noe ikke er som det skal.

Et annet tegn kan være at barnet
begynner å sove dårlig
eller har mange mareritt.
Når et barn får problemer med å
konsentrere seg, opplever stor
trøtthet eller mister livsgleden,
bør det tolkes som et rop om hjelp.

I noen perioder av et barns liv
er de mer sårbare for stress -
f.eks i trassalderen og i
puberteten.

En endret adferd hos barn bør
alltid ses som et signal på at
noe er galt og at de kan ha
problemer.
Fysiske stressymptomer kan være:

  • Magesmerter
  • Diaré
  • Forstoppelse
  • Eksem
  • Astma
  • Sår og skader i tannkjøttet
  • Biteskader i kinnene/leppene
  • Tanngnissing
  • Låsning i kjevene
  • Hodepine
  • Allergier
  • Øresus
  • Ledd- og muskelverk

(Kilde: www.growingpeople.se,
spesialpedagog Ylva Ellneby)

- Har man for eksempel barn som er sky eller sjenert og som vil trekke seg unna barn i lek, må de bli pushet på en støttende, men myndig måte. Foreldre kan ikke tilrettelegge alt for barna. Lærer barn i tidlig alder å overvinne sjenansen, vil de utvikle trygghet og en følelse av å mestre sosiale situasjoner, sier han og trekker inn flere eksempler.

- Foreldre er også redde for at barn skal komme i konflikter. Krangler barn med venner eller søsken, er det lurt å tillate dem konfliktene. La barna prøve å løse dem selv, det vokser de på, erklærer han.

- Det er også snakk om at barn som ikke liker å prate fremfor medelever på skolen kan slippe dette, men er det riktig? Det er helt klart riktig å pushe dem, for de må lære å mestre dette. Dette vil bygge opp barnas mestringskompetanse, og de vil stå rustet til å takle utfordringene de møter videre i livet. Hvis du som barn ikke har lært å møte stress og konflikter, hvordan skal du klare å håndtere dem når du blir voksen? spør han.

Må se grensen

Men det er ett tydelig ”men” ved det å pushe ungene til å gjøre ting som forårsaker stress.

- Den som pusher MÅ vite grensen. Man skal ha fokus på å utvikle barnas psykologiske motstandsstyrke, ikke rive den ned, så da må man vite hvor grensen går. Foreldre må legge til rette for at mestring er mulig, det er viktig. Barna skal jo bygges opp! Det gjøres best ved å vise forståelse for barnets følelser, og å gi støttende og konkrete råd.

Friborg har forsket på stress og han forteller at de som takler stress har en bedre subjektiv helse og de ser mer optimistisk på livet.

- Barn må lære å håndtere stress. De som kan takle stress i hverdagen har mindre plager og ”vondter”. Stressede personer retter større oppmerksomhet på alt som er galt, og det er jo helt naturlig. Føler kroppen en fare, identifiserer den faren. Hjernen er utviklet til å være mer oppmerksom på det negative, og man kommer inn i en negativ spiral.

Friborg legger til at de som ikke takler stress spiser generelt mer usunt. De får en mer usunn livsstil – spiser fetere mat, drikker mer eller trener mindre. Dermed fører stress indirekte til dårlig helse både psykisk og fysisk.

Positive faktorer

Takler man ikke stress, kan det være direkte sykdomsfremkallende.

- De som ikke klarer å håndtere stress, og som ikke klarer å løse oppgavene de  har, kan føle seg hjelpeløse. Stresshormonene øker, og dette kan være sykdomsfremkallende. Blodtrykket stiger, man kan over tid utvikle diabetes og svekking i muskelfibre. Det kan påvirke læring, hemme vekst, svekke immunforsvaret og medføre saktere tilfriskning etter sykdommer eller infeksjoner, ramser Friborg opp.

- Derimot er det sunt å takle stress. Å takle stress frigjør masse positive emosjoner. Lysten til å lære mer øker. Mennesker som mestrer stress har enklere for å glemme det negative og vonde, de kommer seg enklere videre i livet. Barna må læres opp til å takle stress og utfordringer i hverdagen. Det vil styrke dem.

Motstandsdyktighet

Ifølge Oddgeir Friborg finnes det faktorer som gjør oss motstandsdyktig mot stress.

- Man må utvikle personlige ferdigheter og ressurser som gir en følelse av kontroll og mening. Det er også viktig med sosial kompetanse. Mennesker som opplever seg mer sosialt kompetente, mestrer stress bedre. Trolig fordi de har lettere for å snakke med andre om problemene. Er du sosialt kompetent, er du rustet til å regulere ned stresset, kommenterer Friborg.

Andre beskyttende faktorer som gjør deg motstandsdyktig er familieressurser.

- Samholdet i familien er viktig. Har familien konflikter og dårlig samhold, takler man stress dårligere. Andre former for sosiale ressurser blir da ekstra viktig, slik som venner eller andre i storfamilien. Man skal dyrke gode vennskap. Man trenger ikke å ha mange venner, men det er viktig med noen få man kan lene seg på i livskriser, avslutter Oddgeir Friborg.


Positivt og negativt stress hos barn

Fagfolk skiller mellom positivt og negativt stress. Positivt stress er det barnet opplever når det blir stilt overfor krav som er tilpasset dets utvikling, alder og evner, og dets fysiske og psykiske tilstand her og nå. Barnet blir derimot stresset på negativt vis når det stilles krav som ikke er tilpasset dets forutsetninger. Det uheldige stresset kan være godt kamuflert og derfor vanskelig å gjenkjenne. Da er det viktig å ha disse spørsmålene i bakhodet:

  • Er barnet friskt? Stress kan føre til sykdom, men sykdom kan føre til stress.
  • Er det noe i veien med barnets syn og hørsel? Det er stressende for et barn å høre og se dårlig
  • Er barnet sent utviklet? Et sent utviklet barn utsettes ofte for større krav enn det klarer å leve opp til.
  • Sover og spiser barnet tilfredsstillende? Lite næringsrik mat kan gjøre barnet frustrert og trøtt, og det klarer ikke å hamle opp med hverdagens utfordringer.

(Kilde: Doktor Online)

På Twitter   #norgesarktiske