D-vitamin forhindrer ikke brystkreft
Gjennom soling får kroppen D-vitamin, noe som kan virke preventivt for en rekke sykdommer, men også kreftformer. Derimot ser ikke D-vitaminstatus ut til å ha noen innvirkning på brystkreft.
Det viser en doktorgrad fra Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø (UiT). Stipendiat Kåre Edvardsen ved Institutt for samfunnsmedisin har forsket på solvaner og D-vitamininntak hos 42.000 kvinner i alderen 40 – 70 år, men kunne ikke finne noen sammenheng mellom D-vitamin status og brystkreft.
- Gjennom å analysere kosthold og kvinnenes solvaner – alt fra sydenturer, solbrenthet og solariumsvaner – kan man ikke si at D-vitamin er preventivt i forhold til brystkreft. Det har vært indikasjoner på at et høyt D-vitamininnhold i blodet kunne være preventivt, slik det for eksempel er ved tarmkreft, men det er det altså ikke, sier Edvardsen.
Mer D-vitamin i nord
Kvinnene ble fulgt opp i gjennomsnittlig 8.5 år gjennom Universitetet i Tromsø sin store folkehelseundersøkelse «Kvinner og Kreft», ledet av den profilerte professoren Eiliv Lund. Edvardsen har brukt datamaterialet fra denne undersøkelsen til sitt forskningsprosjekt, og han konstaterer at jo lenger nord man kommer i Europa, jo mer D-vitamin har kvinnene i blodet.
- Man skulle jo tro at jo lenger nord du bor, jo mindre D-vitamin hadde befolkningen på grunn av mangel på sollys. Faktisk finner man høyere D-vitamininnhold jo lenger nord du kommer. Det har helt klart en sammenheng med kostholdet. Folk i nord har et sunt kosthold, for egentlig er vi ikke skapt til å bo så langt nord at man har minimalt med sol fem måneder i året. En annen ting er at vi i nord og Skandinavia er flinke til å utnytte de solstrålene som er. Befolkningen nede i solfylte områder holder seg mye i skyggen, understreker Edvardsen som disputerte i slutten av november i år.
Bra med D-vitamin
Kroppen får D-vitamin ved å spise blant annet fet fisk, fiskelever og meieriprodukter tilsatt D-vitamin. Man tror at D-vitamin kan være preventivt for blant annet den nevrologiske sykdommen MS og Diabetes 1, men man kan ikke riktig si hvorfor. D-vitamin sin primære oppgave er å bygge opp skjelett og tenner. Frem til cirka 50-tallet var skjelettsykdommen rakitt ikke helt uvanlig blant norske unger, men den ble så å si borte etter fokus på fet fisk i kostholdet og jevnlig inntak av tran og meieriprodukter. Sykdommen har faktisk blusset opp igjen i enkelte land i Europa, hovedsakelig blant minoritetsbefolkningen.
- Det er mange som spør om jeg anbefaler tilskudd fremfor å sole seg, og da svarer jeg alt med måte. Første prioritering er å ikke brenne seg. En sunn solfilosofi er ikke så farlig, vi er tross alt skapt for å tåle litt sol. Man kan kanskje ta litt solarium hvis man følger Strålevernets anbefalinger, smiler Edvardsen som har god kjennskap til emnet. Han har bakgrunn i atmosfærisk UV-stråling og tok utdannelsen sin ved Institutt for Fysikk UiT. Doktorgraden tok han altså innen helse siden emnet lå nært opp til hans fagfelt.
Med tanke på D-vitamininntak, har Kåre Edvardsen klare meninger om hva man skal sette på menyen.
- Mitt råd er å spise mer fisk enn kjøtt, ikke bare med tanke på D-vitamin, men for et sunt kosthold generelt. Fisk på brødskiva er bra. Spis mye makrell i tomat og julesild. Det skal litt til å få i seg for mye D-vitamin, påpeker Edvardsen.
Kreftfremkallende
Han er ikke overrasket over at D-vitamininnhold ikke hadde innvirkning på brystkreft ved å se på lignende undersøkelser i andre land.
- Det man vet er at økt alkoholinntak og hormonbehandling som p-piller kan være ugunstig med tanke på brystkreft. Man ser også at kvinner som får sitt første barn etter fylte 35 år er mer utsatt enn dem som fikk unger før 25-årsalderen. Selv om røyking ikke ser ut til å ha noen innvirkning på brystkreft, bør man selvsagt holde seg unna det uansett, avslutter han.
