Positiv ny forskningslov
Helseforskningsloven uttrykker et klart ønske om at det skal forskes, og legger til rette for at søkeprosessen skal bli ryddigere. Regional etisk komité får også makt.
Tekst: Frank Lande. Foto: Jan Fredrik Frantzen. Denne saken sto også på trykk i Pingvinen nr. 9 - oktober.
 |
| – Tidligere har det vært veldig mange ulike instanser involvert i godkjenningen av forskningsprosjekter. Nå skal de aller fleste søknader sendes til vår postkasse, sier Johan Svartberg i Regional etisk komité (th). Her sammen med Anne Husebekk og John-Bjarne Hansen. |
Johan Svartberg i Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) mener at én av styrkene ved den nye helseforskningsloven, er at REK nå skal godkjenne eller eventuelt si nei til prosjekter.
– Tidligere hadde komiteen utelukkende en veiledende funksjon. Nå tar vi mer konkrete beslutninger i forhold til hvert enkelt forskningsprosjekt. Dersom komiteen skulle velge å ikke godkjenne et prosjekt, så finnes det en klageinstans, sier Svartberg.
– Men de aller fleste prosjektene vi ser på godkjennes, fordi de gjennomgående har høy kvalitet.
Det beste med den nye loven, er at den har en positiv formålsparagraf.
– Loven uttrykker et klart ønske om at det skal forskes, og at det er grunnleggende viktig for samfunnet.
Svartberg mener at det skal være enkelt å forholde seg til regelverket.
– Tanken er at det skal bli mindre byråkratisk arbeid for forskerne. Tidligere har det vært flere ulike instanser involvert i godkjenningen av forskningsprosjekter. Nå skal de aller fleste søknader sendes til vår postkasse, og REK har også fått ansvar for å gi dispensasjon til taushetsplikt, sier han.
Alt på ett sted
 |
| - Det skal være enklere for forskere å finne det de trenger for å starte, gjennomføre og avslutte prosjekter, sier Magne Arve Flaten. |
Ifølge Magne Arve Flaten, ved Institutt for psykologi i Det helsevitenskaplige fakultet ved Universitetet i Tromsø, er den viktigste endringen at informasjonen om regelverk og rutiner blir lettere tilgjengelig for forskerne.
– Prosessen rundt det å igangsette og drive et forskningsprosjekt blir mer oversiktelig, sier Flaten.
– På hvilken måte?
– Når man skal starte et forskningsprosjekt så må man søke om visse løyver, og da er det en god del dokumenter, regler og rutiner man må ha kjennskap til. Alle disse vil nå samles på én nettside.
Et flytdiagram vil hjelpe forskeren å holde orden på når de ulike dokumentene skal sendes inn, og hvilke rutiner som gjelder.
– Vi kan si at denne nettsiden er helseforskningsloven satt i system. UNN og Helsefakultetet har gjort en stor jobb med å samle all informasjon på ett sted, slik at det skal være enklere for forskere å finne det de trenger for å starte, gjennomføre og avslutte prosjekter, sier Flaten.
