Tromsø-forsker hedret med pris

08.11.10
Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Professor i eldre historie Lars Ivar Hansen hyllet av svenskene for sin forskning på samisk historie.

Tekst: Dima Emelianov

Lars Ivar Hansen (Bredde: 180px)

Professor Lars Ivar Hansen ved UiT.

Lørdag kveld mottok han heder og en pris fra Kungl. Gustav Adolfs Akademien for svensk folkekultur i Uppsala.

Utmerkelsen fikk han for sin fremstående innsats innen forskning på samisk historie, med særlig vekt på kontakten mellom samer og nordbor.

Og dette uten å ha samiske aner selv.

- Jeg er født og oppvokst i Oslo og har ingen samiske aner som jeg vet om i alle fall, sier 62-åringen.

 

Spennende forskningsoppgaver

Hansen er utdannet historiker ved Universitet i Oslo (UiO) og har hatt sitt virke ved Universitetet i Tromsø (UiT) siden 1976.

- Jeg kom til Tromsø for å ta et kort vikariat, men endte opp med å bli her hele livet. Forskningsoppgavene var nemlig interessante, beretter han.

I Oslo hadde Hansen forsket på middelalderens jordbruksbosetning. Denne tråden ønsket han å ta opp da han kom til Tromsø. 

- Men da jeg skulle orientere meg om bosetningsutviklingen i Nord-Norge, fant jeg ut at verden var atskillig mer komplisert enn det jeg var vant til i Oslo. Her hadde jeg som forsker langt flere folkegrupper å forholde meg til enn i Sør-Norge.

 

Fokus på handelsnettverk

Siden slutten av 1970-tallet har Hansen arbeidet med et vidt spekter av problemstillinger knyttet til samisk historie, fra middelalderen til siste halvdel av forrige århundre.

I doktoravhandlingen fra 1991 fokuserte han på handelsnettverkene som strakte seg inn over Nordkalotten gjennom seinmiddelalderen og tidlig nytid (1550-1700).

Der var formålet blant annet å analysere hvordan samene kunne utnytte de flersidige handelskontaktene under den dyptgripende omvandling som deres økonomi og økologiske tilpasning gjennomgikk.

Et viktig funn var at kontakt med flere handelspartnere, slik som på 1500-tallet i Øst-Finnmark, gjorde at samene klarte seg best.

- Mens en alt for ensidig handel førte det til utarming, slik som på svensk side, sier Hansen.

 

Sterke rettigheter 

Et annet sentralt felt i Hansens forskning er samenes ressursrettigheter i eldre tid, blant annet sjøsamenes såkalte ”finneodel”.

- I Sør-Troms var sjøsamenes rettigheter sterke på 1600-tallet. Hvis noen samer eksempelvis forlot sitt område for å drive fiske på kysten, måtte nordmenn som eventuelt hadde slått seg ned der i mellomtiden vike når samene kom tilbake, sier Hansen.

Hansen er professor i eldre historie ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved UiT. Tidligere har han også vært tilknyttet Tromsø museum og Mellomaldersenteret ved Universitetet i Oslo.

Hansen har forfattet syv bøker og avhandlinger, og har dessuten publisert et stort antall artikler.

På Twitter   #norgesarktiske