Publiseringspoeng til glede og besvær
I NT-faks siste styremøte ble det lagt fram dokumentasjon som viste at publiseringsaktiviteten ved fakultetet hadde hatt en bekymringsfull utvikling de siste årene. En nærmere analyse gir likevel signaler om at det finnes lysere toner i dette litt dystre bildet, og at det på sikt kan være grunn til optimisme
Harde fakta viste at antall publikasjonspoeng har gått ned både i forhold til hva fakultetet tidligere år har produsert og også i forhold til sammenlignbare miljø ved de øvrige universitetetene. Dette gjelder både per fagårsverk og per førstestilling/postdoc, og nedgangen har gjort seg gjeldende også for "de gamle" MNF-instituttene.
Dette er den dystre delen av historien. Går man inn i statistikken og ser på redegjørelsen fra instituttene, kommer det fram at de fagmiljøene som over lang tid har hatt en stor forskningsaktivitet og tradisjonelt har publisert mye, i en overgangsperiode har vært nødt til å endre litt på priorieringene. Dette kan man karaterisere som tilnærmet naturlige svigninger som for små institutt kan gi store utslag. For noen miljø viser allerede publiseringsaktiviteten en oppadgående trend, og andre fagmiljø redegjør for realistiske tiltak og målsettinger for å øke produksjonen.
Som det framgår i statusbeskrivelsen, er det bare ca 8% (5 av 60) av de fast vitenskapelige tilsatte ved de ”gamle” MNF instituttene som ikke har publiseret de siste fire årene. Følgelig er ikke ”nullprodusenter” en sentral utfordring for fakultetet. Det er også vel verd å registrere at en positiv og konstruktiv innsats har gitt resultat. Eksemplet er et av fakultetets institutter som over år hadde den svak publikasjonsproduksjonen, men som maktet å snu en negativ trend ved hjelp av målrettet arbeid og positive virkemidler og som nå ligger på omlag landsgjennomsnittet.
Fakultetstyret ber ledelsen vurdre tiltak for økt produksjon og innarbeide disse i de årlig handlingplanene.
