Blod tykkere enn vann

Alt tyder på at fosterbarn finner mest stabilitet hos fosterforeldre de er i slekt med. Nå skal et omfattende materiale analyseres for å se på om dette er riktig.

Mackenroth, Anika
Publisert: 09.11.10 00:00 Oppdatert: 11.11.10 15:35

slektsfosterhjem.jpg (Bredde: 560px)
- Nære slektninger kan ha vært støttespillere for barnet lenge før omplasseringen finner sted. Overgangen fra å bo hos biologiske foreldre til å bo i slektsfosterhjem skjer kanskje mer gradvis, mener forsker Amy Holtan ved RKBU Nord. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

- Mange av disse barna har vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt og de har levd i svært ustabile forhold. Det de trenger mest er trygghet og stabilitet, understreker førsteamanuensis Amy Holtan ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Nord (RKBU Nord) i Tromsø.

- Dataene vi har samlet inn kan tyde på at det er færre brudd i slektsfosterhjem, sier Holtan og forteller at det foreligger svært lite forskningsbasert kunnskap om temaet.

Hun og hennes kollegaer ved RKBU Nord har nylig fått 645.000 kroner fra Sparebankens gavefond for å analysere et omfattende materiale som er samlet inn i årene 1998 til 2008. Målet er å gi vitenskapelig kunnskap om utfall og opplevelse av fosterhjemstiltak. Holtan kjenner bare til ett annet nordisk prosjekt som studerer fosterhjem hos slektninger over tid. I en systematisk forskningsoversikt over slektsfosterhjem som ble publisert i 2009 var kun fem av 62 studier om dette fra land utenfor USA, derav er en hennes egen i Tromsø. En tidligere studie som Holtan gjennomførte sammen med amerikanske kollegaer fant at barn i slektsfosterhjem blant annet får mindre adferdsproblemer og mindre psykiske problemer. Men dette er det altså forsket svært lite på i internasjonal sammenheng.

- Vi vet generelt lite om utfallet av plassering hos fosterforeldre. For alt vi vet kan det være negativt for barnet hvis slektninger føler seg forpliktet til å overta omsorgen, mener hun.

- På den andre siden har vi heller ingen kunnskap om hvilke faktorer det er som eventuelt fører til større stabilitet i slektsfosterhjem.

Hvorfor er det forsket så lite på dette?

- Dette er et veldig sårbart tema for mange. Ikke alle er så interesserte i å oppleve seg selv som fosterbarn, men vil definere seg som vanlig ungdom, sier Holtan.

Helomvending i barnevernet

AmyHoltan2010_red.jpg (Bredde: 180px)
Til fosterforeldre skal det velges
personer som har særlig evne til å gi
barn et trygt og godt hjem, skriver
fosterhjem.no. Forsker Amy Holtan
mener at slektninger her har et
spesielt godt utgangspunkt.

Holtan forteller at det tidligere var nærmest umulig for slektninger å bli fosterforeldre til et barn, og at slektninger måtte være strategiske for å få tilby barnet omsorg.

I sin doktoravhandling fra 2002 viste Holtan imidlertid at det ikke var grunnlag for generell skepsis. Etter hvert endret barnevernet holdning, og i 2004 kom en lovendring som medførte at slektninger nå blir spurt først, før man henvender seg til utenforstående. Likevel har antall familieplasseringer bare økt fra 21% i 2006 til 23% i 2009.

- Vi ser en liten økning i antall plasseringer hos slekt og i barnets nære nettverk, sier Ann Sissel Punsvik, leder i Fosterhjemstjenesten i Tromsø. Hun bekrefter at det har vært forsket lite på konsekvensene av fosterhjemsplassering, men sier at erfaringene med familieplassering er positive.

- Det ligger et stort potensial i barnets nære nettverk, sier Punsvik. – Jeg skulle ønske vi klarte å rekruttere enda flere familiefosterhjem.

Det er i dag opp til kommunen å undersøke muligheten for plassering i barnets nettverk, og Punsvik mener at man kan bli bedre til å samarbeide.

– Vi skal nå i gang med et prosjekt om økt bruk av familieråd når det er spørsmål om omsorgsovertakelse, forteller Punsvik. – Vi i fosterhjemstjenesten prøver å være på tilbudssiden. Sammen med Tromsø kommune skal vi se om vi ikke klarer å utnytte potensialet for slektsplassering bedre enn det vi gjør i dag.

- Barna bør involveres mer

Noen ganger kan profesjonelle konfliktløsere falle for fristelsen til å «løse» konflikten, og dermed glemme at løsningen ikke har feste hos den som «eier» den, skriver Per Aandahl, regional koordinator for familieråd Bufetat, region nord, i en kronikk i Nordlys i september 2009. Han er klar på at barna og deres nære nettverk bør involveres mer i slike viktige beslutninger enn det barnevernet har som praksis i dag.

- Tenk deg at barnebarna dine blir plassert av barnevernet hos besteforeldrene på den andre siden, illustrerer han. – Det kan være veldig uheldig hvis du føler at du ikke har vært involvert i prosessen. Et familieråd derimot involverer alle som er viktig for barnet, i prosessen.

Dette gjelder ikke minst barnet selv. Sammen med sine foresatte skal barnet finne ut hvem som skal inviteres med i familierådet. På den måten håper man å få opp familiens engasjement, noe som igjen kan ha flere private plasseringer som bi-effekt.

- Du kan si at dette er et delmål med å bruke familieråd, sier Aandahl til uit.no. – Generelt handler det om å sette barnet og familien i førersetet.

 

Fakta:

  • Per 31.12.09 var 8.164 barn og unge plassert i fosterhjem, derav 1.858 i egen familie.
  • Per januar 2010 sto 180 barn på venteliste, og myndighetene regner med at ytterligere 371 barn vil få behov for fosterhjem i løpet av kort tid.
  • For 103 barn og unge (57,2 %) var det undersøkt muligheten for fosterhjem i slekt eller nært nettverk. For 86 barn og unge var det konkludert med at slik plassering var uaktuell. I 17 saker var det ikke ferdig konkludert.
  • Norge ligger på topp i Norden i bruk av fosterhjem som plasseringsalternativ. 84 % av dem som ikke kan bo hjemme, bor i fosterhjem.

Kilder: www.fosterhjem.no; Statistisk sentralbyrå

 

Om studien:

  • Datamaterialet består av intervju og spørreskjema.
  • Data ble samlet inn første gang i 1999 og omhandler barn født fra 1986 tom 1995 i hele Norge.
  • Barna var plassert i slektsfosterhjem og andre fosterhjem.
  • En doktorgrad ble godkjent i 2002.
  • Andre fase av prosjektet startet i 2008 og omfattet de samme barna (som nå var i alderen 13 til 22 år), deres tidligere/nåværende fosterforeldre samt et lite utvalg av foreldre.
  • En doktorgradsavhandling skal leveres i 2011 basert på materialet fra 2008.

 

Mackenroth, Anika
Publisert: 09.11.10 00:00 Oppdatert: 11.11.10 15:35
Vi anbefaler