Studerer dysleksi hos 1-åringer
Nå starter en dysleksistudie som skal identifisere tidlige tegn på dysleksi hos 1-åringer.
 |
| Dysleksistudien har som mål å finne ut hvilke faktorer som hemmer og fremmer lesevansker, og om språkproblemer i tidlig alder predikerer lese- og skrivevansker. Fra venstre: Ingrid C. Nordli (stipendiat), Trine Berger Håkonsen (assistent), Karianne Christensen (assistent), Trude Nergård Nilssen (førsteamanuensis/prosjektleder) og Kamila Stankiewicz (assistent). Foto: Elisabeth Øvreberg. |
Internasjonal forskning viser nemlig at man fra tidlige leveår kan peke ut ungene som står i fare for å få lese- og skrivevansker, og nå skal også norske barn studeres.
- Internasjonale studier tyder på at dysleksi blant annet skriver seg fra underliggende språkvansker. Mine egne og andres kliniske erfaringer fra PP-tjenesten bekrefter dette. Jeg har sett at unger med dysleksi gjerne hadde ulike former for språkvansker i førskolealder, sier førsteamanuensis Trude Nergård Nilssen ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø. I samarbeid med Institutt for psykologi ved Det helsevitenskapelige fakultet er hennes forskningsgruppe klar til å møte 1-åringer i Tromsø og omegn. Barna vil bli fulgt en til to ganger i året fra rundt 1-årsalder og inn i skolealder.
 |
| Forskningsleder Trude Nergård Nilssentrenger 1-åringer til Dysleksistudien.Foto: Elisabeth Øvreberg |
Viktig med språkutvikling
- Vi har for lite kunnskaper om dysleksi. Forskningsmessig blir dysleksi som regel studert etter at lese- og skrivevanskene har oppstått, det vil si relativt sent i barnets utvikling. Da er det vanskelig å vite noe sikkert om årsakene til problemene. Lesevansker kan like godt skyldes stort skolefravær hos eleven, manglende lesetrening eller mangelfull opplæring. Ved å følge alle barna gjentatte ganger over tid, ønsker vi å få kunnskap både om normalutvikling og de tidlige kliniske tegnene på dysleksi. Når vi senere i studien vet hvem av barna som sliter med å knekke lesekoden, kan vi se tilbake og sammenlikne utviklingen hos disse barna med dem som ikke har vansker med skriftspråket, sier hun.
- Hva predikerer dysleksi hos norske unger? Det skal vi finne ut!
Gjennomført i Finland
Nergård Nilssen håper at forskningen deres kan bidra til at barn får en tidlig oppfølging for sine språkproblemer – allerede i barnehagen.
- I Finland har de kartlagt ungene som starter på skolen slik at de får lesehjelp ved skolestart. I Norge får man ikke hjelp før i 4.-5. klasse, og det er altfor sent. Barna har da gjennomgått mange nederlag, de har blitt oppgitt og skolelei. PPT må tidligere inn, konstaterer Trude Nergård Nilssen som har bred erfaring innen dette emnet.
- Ved å tidlig hente dem opp, kan barna få språklige forutsetninger som hjelper dem med å knekke lesekoden.
Trenger unger til undersøkelsen
Nå trenger forskerteamet unger som kan være med i studien.
- Vi oppfordrer alle som har 1-åringer til å kontakte oss.
De er særlig interessert i barn som har dysleksi i familien, for hvis en av foreldrene og minst en nær slektning har dysleksi, er det 40 til 60 prosent risiko for at barnet også får dysleksi. I den øvrige befolkningen er det opp mot fem prosent risiko. Derfor deles barna inn i to grupper; de som er født i ei risikogruppe for å få dysleksi, og de som ikke er det.
- Lese- og skrivevansker går ofte igjen i familier, uten at man vet noe helt sikkert om forholdet mellom den genetiske og det sosiale bidraget i dette, forteller hun.
Forskernes hypotese er at dysleksi kan oppdages lenge før lese- og skrivevanskene oppstår. Et kjerneproblem for dem med dysleksi er nemlig å kode språket. Det er særlig merkbart i skriftsammenheng, men man kan tydelig se det hos 4-5 åringer. De kan ha problemer med å analysere talespråket ned i mindre deler, for eksempel ha vansker med å ramse opp flere ord som begynner på samme bokstav.
- Ved å følge barna fra de er 1 år og inn i skolealder kan vi studere språkutviklingen uberørt av den formelle skriftspråkopplæringen på skolen. På den måten kan vi blant annet finne mer ut av forholdet mellom talespråket og skriftspråket.
Samarbeid med utlandet
Dysleksistudien vil observere ungene i forskjellige situasjoner.
- Vi skal se på barnets dialog med foreldrene, i lek med andre barn og dessuten gi dem et bredt spekter av språktester. Psykolog Jørgen Sundby ved Helsefak skal kartlegge barnets temperament og personlighetsutvikling. Vi kommer til å gjøre en vid kartlegging av mulige ytre påvirkninger, og kommer også til å kartlegge alt fra foreldrenes lesevaner til det språkmiljøet som omgir barnet, beskriver Nergård Nilssen.
Studien er finansiert av Tromsø Forskningsstiftelse, og den har et samarbeid med en forskergruppe ved Universitetet i Jyväskylä, Finland og University of York, Storbritannia. Dermed kan de sammenligne sine funn med deres.
 |
| - Ofte brukes begrepene dysleksi og lese- og skrivevansker synonymt. Ideen bak denne studien er at dysleksi ikke er begrenset til lese- og skrivevansker, men innebærer vansker utover dette, sier forskningsleder Trude Nergård Nilssen.Foto: http://www.colourbox.com |
Nergård Nilssen håper å få så mange deltakerbarn som mulig. Hun håper at særlig foreldre som selv har slitt med lese- og skrivevansker ser behovet for å få mer kunnskaper på dette feltet.
- Dette er en viktig studie. Dysleksi er et stort samfunnsproblem.
Les mer om Dysleksistudien her
Tidligere artikler om dysleksi
