- Solenergi kan redde Arktis
Det var budskapet da teleskop-pionéren Roger Angel og kollega Jerry E. Nelson gjestet Tromsø torsdag.
Tekst og foto: Dima Emelianov
Se bilder fra Kavlibesøket ved UiT.
GRØNN DRØM: Kavliprisvinneren Roger Angel (t.v.) fra University of Arizona, Tuscon, vil nå bruke sin ekspertise til å redde verden fra global oppvarming. Her i samtale med kollega og Kavliprisvinner Jerry E. Nilsen (midten) og UiT-rektor Jarle Aarbakke.
Se flere bilder fra Kavlibesøket ved UiT.
Etter å ha brukt store deler av sin karriere på å finne bedre metoder for å observasjon av galakser mange lysår unna, har Kavliprisvinneren Roger Angel nå vendt sin oppmerksomhet mot jorda.
Da Kavliprisvinnerne besøkte Tromsø torsdag, avsluttet de foredraget med å snakke om fremtidens utfordringer. Øverst på lista var global oppvarming.
Én dollar per megawatt
Gjennom et nyetablert selskap er Angel i gang med å utvikle en mer effektiv metode for konvertering av solstråler til elektresitet.
- Dagens systemer for konvertering av sollys er ikke kostandseffektive nok, og må bli fire ganger billigere dersom de skal være kommersielt attraktive. Dette skal vi gjøre noe med, forkynnet fysikeren.
Forbedringene vil han oppnå nettopp ved å dra nytte av teleskopteknologien. Sollyset skal fanges av et parabolspeil bestående av flere glassplater, konsentreres og sendes videre.
Men istedetfor å bli dirigert videre til sensorer som produserer et bilde av himmelen, skal de sendes til solceller som omdanner dem til energi.
Flere jobber med denne metoden, men Angel håper hans bidrag skal gi dramatiske forbedringer.
- Når vi kommer ned på et nivå der vi får en megawatt for en dollar, har vi lykkes, sa Angel.
Traff realfagsspirer i Tromsø
Et slikt prisnivå tilsvarer dagens kullkraftverk, og er ifølge ham det som skal til for å drive en overgang til sollys som energikilde.
Men også andre utfordringer står i kø. Blant annet de høye prisene på stål, som også kreves ved konstruksjon av slike solplantasjer.
Det var onsdag at Kavliprisvinnerne ankom Tromsø, etter å ha mottatt prisen i Oslo konserthus tidligere denne uken.
Torsdag svarte prisvinnerne på spørsmål fra barn i alle aldre på Nordnorsk vitensenter. Med seg hit hadde de også astronaut John M. Gransfield, som har fem romferder bak seg.
Prisen på en million dollar blir delt ut annethvert år for fremragende forskningsprestasjoner innen fagfeltene nevrovitenskap, nanoteknologi og astrofysikk.
Nytt romteleskop
Det var vinnerne i astrofysikk som gjestet Tromsø. De mottok sin pris for utvikling av nye og bedre metoder for konstruksjon av teleskoper.
Ved hjelp av disse er det nå mulig å bruke flere titalls glassplater til konstruksjon av en enkelt parabol. Dermed kan man bygge teleskoper uten at glasset, som vanligvis har en øvre diametergrense, blir en begrensende faktor.
Det er en tilsvarende metode Angel nå ønsker å bruke når han nå satser på soleenergi.
Les mer om teleskoppionerene på forskning.no
De neste ti årene vil disse teknologiske nyvinningene gi opphav til James Webb-teleskopet (diameter 6.5 meter) som skal plasseres i rommet, 1.6 millioner kilometer fra Jorda. På Jorda skal EELT-teleskopet på hele 42 meter i diameter konstrueres på en fjelltopp i Chile.
