Økende behov for psykologer
Landet skriker etter psykologer. I dag har Norge ca 400 ledige psykologstillinger, og mangelen vil øke betraktelig nå som det er snakk om å tilsette psykologer på alle helsestasjoner i kommunene.
 |
| 1 110 voksne personer i Nord-Norge står på venteliste for å få psykiatrisk helsevern, og ifølge Institutt for psykologi ved Det helsevitenskapelige fakultet, vil landsdelen slite med å fylle de ledige psykologstillingene den nordnorske befolkningen har krav på. Illustrasjonsbilde: www.colourbox.com |
- Det er snakk om at psykologisk hjelp skal bli et lavterskeltilbud. Det vil si at man skal kunne henvende seg til psykolog på hver eneste helsestasjon i Norge, forteller leder for Institutt for psykologi ved Det helsevitenskapelige fakultet, Magne Arve Flaten.
Kort fortalt går lavterskeltilbudet ut på at det skal ansettes flere kommunepsykologer. Psykologene skal sitte på helsestasjonene rundt om i kommunene, og man skal dermed slippe å henvende seg til fastlege for konsultasjon/behandling. I Troms og Finnmark er det totalt 44 kommuner og 77 helsestasjoner.
- Vi kommer til å trenge mange, mange flere psykologer i tida fremover, sier Flaten.
Lange ventelister
Tall fra Helsedirektoratet, Norsk pasientregister, viser at ved første tertial i år hadde den nordnorske landsdelen, de som tilhører Helseregion Nord-Norge, 1 110 voksne personer som sto på venteliste til psykisk helsevern. Tallet for barn var på 692.
Helse Finnmark HF: Antall ventende Voksne 163
Barn 62
Universitetetssykehuset Nord-Norge: Antall ventende Voksne 379
Barn 280
Nordlandssykehuset HF: Antall ventende Voksne 391
Barn 211
Helgelandssykehuset HF Antall ventende Voksne 177
Barn 139
Lavterskeltilbud på psykologisk hjelp er etterspurt. Magne Arve Flaten forteller at det ikke er uvanlig at pasienter må vente ett år eller mer for å få psykologisk hjelp i Nord-Norge.
- Vi har et problem med å få psykologer til å ta jobber ute i distriktene. Dette problemet vil nok øke nå som samhandlingsreformen gjør så helsestasjoner skal være bemannet med psykologer. Man vil få en enda større etterspørsel etter psykologer, så de må bli mer villige til å flytte på seg – psykologene må komme seg ut på bygda, poengterer han.
Nordnorske psykologer
 |
| Instituttleder Magne Arve Flaten har stort fokus på å beholde nyutdannede psykologer i landsdelen. Her er han i de flotte utearealene til Institutt for psykologi. Foto: Elisabeth Øvreberg. |
Det helsevitenskapelige fakultet har et stort fokus på å beholde uteksaminerte psykologer i landsdelen. Institutt for psykologi opererer med en nordnorsk kvote på psykologistudentene som tilsier at 75 prosent skal ha tilhørighet i Nord-Norge.
- Tall viser at 2/3 av studentene blir i landsdelen etter endt utdannelse. Å beholde utdannede psykologer her oppe er ekstremt viktig, i alle fall nå som det vil bli en enda større etterspørsel, fastslår Flaten.
Positiv utvikling
Instituttlederen kom til Tromsø for 19 år siden, og da var det kun 21 psykologer i hele Nord-Norge. Ifølge tall fra Norsk Psykologforening er det i dag cirka 360 psykologer i landsdelen.
- Med tanke på at det bor 500 000 personer her, var 21 stykker et rystende tall. I dag har antallet økt, så det tyder på at profesjonsstudiet har virket. Likevel har vi færre psykologer per hode enn de har sørpå, oppsummerer Flaten, og utsagnet hans støttes av ferske tall fra Helsedirektoratet.
Direktoratets Samdata rapport fra 1. september viser nemlig at innen poliklinisk virksomhet for barn og unge ved Helse Nord, var det i fjor 187 fagårsverk (høyskole- eller universitetsutdannet personell) fordelt på 6 600 behandlede pasienter. Det vil si 35,29 pasienter per fagårsverk. I Helse Sør-Øst var pasientantallet 31,62 per fagårsverk. Gjennomsnitt for landet er 30,73.
Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen sier i en pressemelding at psykisk helsevern og rusbehandling har blitt prioritert i siste femårsperiode. Ifølge Samdata rapporten har kostnadene per innbygger, målt i faste priser, økt med en prosent i somatisk sektor, fem prosent i psykisk helsevern for voksne, 19 prosent innen psykisk helsevern for barn og unge og med 24 prosent innen rusbehandling.
