Printgalskapen herjer
Printerne ved Helsefak spyr rett og slett ut søppel. Fra hver printer som studentene har gratis tilgang til, kastes det 20.000 utskrifter hver eneste måned. Både ansatte og studenter fortviler, men nå skjer det snart en endring.
 |
| Bibliotekar Grete Overvåg har travle dager ved printerne. Hun gleder seg over at det nå skal komme en ordning som gjør så unødvendig utskrift vil opphøre. Studenten til venstre er ikke skyldig i printerproblemene på universitetet. Foto: Elisabeth Øvreberg. |
Uendelige køer foran printere og printerkræsj har blitt et daglig fenomen på Helsefak. Printerne jobber på høyspreng, og utålmodige studenter sender de samme dokumentene til printing både to og tre ganger – uten å hente dem. Dette har resultert i en printgalskap som ikke bare er irriterende og dyr, men også svært lite miljøvennlig.
Frustrerte studenter
 |
| Uavhentede utskrifter er et kjent syn. Her fraplan 7. Foto: Elisabeth Øvreberg |
Fra hver printer kastes det altså 20.000 utskrifter per måned. Stabler du alle disse utskriftene oppå hverandre vil stabelen bli 2 meter høy og veie 96 kilo. Tall fra NH-biblioteket viser at bare fra den ene printeren de besitter, har det blitt skrevet ut utrolige 500.000 utskrifter i år – og mye går rett i søpla.
- Man må skjønne studentenes behov også. Før hver forelesning sender de pensumet foreleseren har lagt ut på Fronter til printing, men de får ikke tid til å vente på utskriften på grunn av den lange køen. Det blir et enormt papirforbruk. Ventetid og printerproblemer skaper amper stemning blant studenter, som også smitter over på oss ved biblioteket, sier bibliotekar Grete Overvåg ved utlånsavdelingen. Store deler av arbeidsdagen hennes går til å være behjelpelig ved printeren.
Bedring på vei
Hun er svært positiv til endringene som nå skal skje. I følge Nils Johan Lysnes, seksjonsleder for seksjon for klientdrift ved avdeling for IT, arbeides det nå på spreng for å få installert kortlesere på printerne. Nyheten heter Follow-me.
- Det går ut på at utskriftene ikke blir skrevet ut før studentene trekker studentkortet på printeren, forklarer han.
Dette vil føre til at unødvendige utskrifter ikke printes ut i hopetall og printkøene blir betydelig kortere.
- Vi har holdt på med prosjektet i et halvt år, men det har gått langsommere enn forutsett. Nå ser det ut som at vi kan anskaffe et slikt system og få det i bruk til neste semester, forteller Lysnes.
I dag er det cirka 200 printere på hele UiT, og kun de største printerne blir prioritert i første rekke.
Miljøvennlig
 |
| Paller med papir står tilgjengelig vedprinterne, og de får raske bein å gå på. Foto: Elisbeth Øvreberg |
- For biblioteket vil dette konseptet være kjempebra. Kortleserne koster 10.000 kroner per stykk, så det er snakk om en stor investering som forhåpentligvis vil tjene seg inn til slutt. Uansett vil dette gi miljøbesparelser, konkluderer Lysnes.
Han legger til at løsningen også kan gi studentene begrensninger på antall printutskrifter dersom UiT legger føringer på dette.
- Dersom det blir aktuelt, kan man legge inn grenser for hvor mange utskrifter de har tilgang til, og man har også mulighet til å lage betalingsløsninger dersom det blir ønskelig.
