Milepæl for universitetet
10. september tar den første studenten fra Forskerlinja doktorgraden. Dette er en milepæl ikke bare for Det helsevitenskapelige fakultet, men for hele universitetet.
 |
| Doktorgradstipendiat Øyvind Jakobsen mener Forskerlinja er en god rekrutteringsmetode for å få flere leger til å interessere seg for medisinsk forskning. Han angrer ikke på valget sitt. Foto: Elisabeth Øvreberg |
Den såkalte milepælen er 30 år og heter Øyvind Jakobsen. Han startet i det aller første kullet til Forskerlinja ved Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) i 2001 sammen med fem medstudenter. Hvert år tar fakultetet opp ca seks studenter til dette studiet for å stimulere medisinstudenter til å fortsette med forskning etter endt utdanning. Helsefaks Forskerlinje er så langt den eneste av sitt slag ved universitetet. Når det gjelder Øyvind Jakobsen, så kan man trygt si at fakultetet har lykkes. Han har vært PhD-student ved Institutt for klinisk medisin siden han ble uteksaminert fra medisinstudiet i 2008, og har vært tilknyttet avdelingen for hjerte-, lunge- og karkirurgi ved UNN. Den 10. september tar han altså doktorgraden.
Høy gjennomsnittsalder
 |
| Øyvind Jakobsen startet på forskerlinja som 22-åring. Han kommer fra Kolvereid helt nord i Trøndelag. Foto: Elisabeth Øvreberg |
- Jeg gleder meg veldig til 11.september, smiler Jakobsen lurt.
Å disputere i medisin som 30-åring er uvanlig, ikke bare ved UiT, men i Norge generelt. I følge Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP), er gjennomsnittsalderen ved disputas for doktorgrader i Norge innen medisin og helsefag hele 40,3 år!
Den høye gjennomsnittsalderen skyldes flere forhold. For eksempel velger flere å ha et opphold mellom kandidateksamen og oppstart på doktorgradsstudiet. Noen prøver seg med annet arbeid før de bestemmer seg for å satse på forskerutdanning og det kan være ventetid for opptak på doktorgradsstudiet. Enkelte må også legge tid og arbeid i å skaffe finansiering av forskerutdanningen.
I følge NIFU STEP er det en ideell situasjon dersom kandidateksamen avlegges ved 25-26 års alder, at doktorgradsstudiet påbegynnes uten unødig opphold og gjennomføres i overensstemmelse med normert tidsplan. I en slik situasjon ville man kunne forvente at en ferdig doktor er om lag 30 år på det tidspunkt doktorgraden avlegges. Slik er det ikke i dag når man ser på doktorgradskandidatene samlet. Gjennomsnittsalderen ved disputas er betydelig høyere. Selv når man benytter median som mål på alder – og således
ser bort fra de eldste som trekker gjennomsnittsalderen opp – ligger disputasalderen betydelig høyere enn 30 år.
Raskt ferdig
Øyvind Jakobsen disputerer altså kun to år etter endt medisinutdannelse. I følge Olaug Husebø, seniorrådgiver ved Avdeling for forskning og utviklingsarbeid (UiT) er det normalt å bruke tre til fire år på doktorgradsavhandlingen.
- Dette er bra, og det viser seg at Forskerlinja har vært en lur ordning. Den skulle stimulere til medisinsk forskning og doktorgradsavhandlinger, kommenterer Husebø.
Databasen for statistikk om høyere utdanning viser at antall doktorgrader innen medisin stadig øker her ved universitetet. I 2005 ble det registrert 25 doktorgrader og har økt gradvis til 52 stk i 2009.
Selv takker Jakobsen forskerlinja for at han allerede nå kan disputere.
- Veien til doktorgraden blir mye kortere når man går Forskerlinja. Man bruker ett år mer på medisinstudiet, men det tar man fort inn igjen, forklarer han.
Jakobsen startet med forskningen til sin doktorgrad allerede da han begynte på Forskerlinja som 22 åring. Den omhandler hvordan man bedre kan beskytte hjertet under hjertekirurgi, og heter ”Adenosine Cardioplegia – improved Cardioprotection?”. Kort fortalt går forskningen ut på at under åpen hjertekirurgi brukes det i dag kulde og høy kalium i kardioplegien for å oppnå hjertestans. Forskningen til Jakobsen viser derimot at hjertefunksjonen blir bedre bevart etter operasjonen dersom man erstatter høy kalium i kardioplegien med adenosin. Dette har aldri blitt gjort før, men vil være gunstigere for pasienter som hjerteopereres.
Krevende studie
Selv om Øyvind Jakobsen disputerer tidlig, betyr ikke det at han har gått en enkel vei til sin doktorgradsavhandling. Forskerlinja tilrettelegger for studentene, men arbeidsmengden er fortsatt stor. I tillegg til å følge medisinstudiet, så må man arbeide med forskningen. Studieforløpet varer som sagt i syv år, og det kreves en ekstra innsats tilsvarende 120 studiepoeng sammenlignet med vanlig 6-årig medisinstudium. Disse studiepoengene skal gjennomføres ved at man tar ett års undervisningsfritt fra medisinstudiet for fulltidsforskning og minst to studieår der man bruker sommerferiene, kvelder og helger til forskerlinjeaktiviteter.
 |
| Etter fullført doktorgrad ønsker Jakobsen å utdanne seg til kirurg. Foto: Elisabeth Øvreberg |
- Jeg føler ikke jeg har gått glipp av noe sosialt ved å gå denne linja. Om man ikke er flink til å strukturere hverdagen sin fra før, så blir man det etter hvert, fastslår Jakobsen.
Han angrer ikke på at han satset på dette studietilbudet.
- Det har mange fordeler. Man lærer å søke kunnskap selv, noe som kreves når man skal jobbe senere. Man kommer også raskt inn i et sykehusmiljø. Jeg jobber jo fortsatt på samme avdeling som under studiene, det er ikke sikkert jeg hadde gjort det ellers, poengterer han.
I dag er han glad for at han begynte å interessere seg for forskning ved ung alder.
- For tiden holder jeg på med et forskningsprosjekt hvor vi prøver ut samme kardioplegi på pasienter, forteller han og sier at han ønsker å fortsette med forskning i sin yrkeskarriere.
- Men først skal jeg ta en klinisk utdannelse, det blir vel det neste, avslutter milepælen.
Prøveforelesning og disputas cand.med. Øyvind Jakobsen
Les mer om forskerlinja her
Søk i databasen for statistikk om høyere utdanning
