Lærer russere å finne miljøgifter
I NorthPOP lærer forskere ved UiT opp russiske forskere i hvordan man kan avdekke miljøgifter i naturen. Det ventes at arbeidet med å undersøke mulige forurensninger i Nordvest-Russland vil øke som følge av prosjektet.
Teksten fortsetter under bildet.
 |
|
Freon, en klorert fluorforbindelse, som tidligere ble brukt i aerosolbokser som drivgass viste seg å ha en ødeleggende effekt på osonlaget rundt jorda. |
Institutt for farmasi (IFA) ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø har et treårig samarbeidsprosjekt med forskere og viderekomne studenter fra Nord-Russland, kalt NorthPOP. Hensikten med prosjektet er å utveksle kunnskap og erfaringer om hvordan man best kan studere persistente organiske forbindelser (POP) i nordområdene, spesielt Nordvest-Russland og Norge.
- Når prosjektperioden er over, i løpet av 2010, tror vi at de russiske forskerne vil intensivere arbeidet med å undersøke mulige forurensinger i Nordvest-Russland. Ved Arkhangelsk er det et rakettskytefelt. Vi vet at rakettdrivstoff er veldig giftig. Er noe av dette kommet ut i naturen? Vi vet også at russerne ønsker å forske på vannkvaliteten, og nå har de fått grundig opplæring i hvordan de best mulig skal kunne fastslå om drikkevann og avløpsvann er forurenset.
Det forteller professor Einar Jensen ved IFA, som sammen med forsker Terje Vasskog leder NorthPOP-prosjektet.
Det sentrale spørsmålet bak samarbeidsprosjektet er "Hvordan avslører man miljøgifter i naturen? Med i samarbeidsprosjektet er russiske forskere fra viten-skapsmiljøer både i Arkhangelsk og St. Petersburg. Også forskningsmiljøer ved NTNU i Trondheim, UNIS på Svalbard og NILU (Norsk institutt for luftforskning) deltar.
Lærer bort hvordan miljøgifter oppdages
 |
| Det har vært holdt flere faglige samlinger i Tromsø. Her er de russiske studentene foto- grafert i trappen på farmasibygget sammen med sine norske lærere. Bakerst til venstre står professor Einar Jensen, som sammen med forsker Terje Vasskog, som står forrest til høyre, leder prosjektet. Bakerst til høyre forsker Roland Kallenborn fra UNIS. Foto: Gunnar Graff |
 |
| Forsker Terje Vasskog gjennomgår her analyser av prøver med mulige miljø- gifter sammen med ph.d. studentene Elizaveta Igumnova og Fedor Kryuchkov, begge fra St. Petersburg State University. Foto: Gunnar Graff |
 |
| Doktorgradsstudent Fedor Kryuchkov fra St. Petersburg State University gjør her klar en prøve som skal analyseres. Foto: Gunnar Graff |
- Det vi hovedsakelig arbeider med er utvikling og bruk av metoder for analyse av miljøgifter og legemiddelrester i naturen, forteller Einar Jensen videre, og fortsetter:
- Det er for eksempel utviklet gode metoder for å påvise organiske fluorforbindelser. Men det krever spesielt teknisk utstyr som væskekromatografi og gasskromatografi i kombinasjon med massespektrometri. Og det kreves i tillegg kunnskap i å bruke disse avanserte instrumentene. Mulighetene for å få analysert prøver fra naturen har vært noe begrenset i Russland. Flere institusjoner har anskaffet nødvendig utstyr, men mangler kompetansen til å bruke dem. Denne kompetansen er det vi har mulighet til å gi, gjennom seminarer og kurs som holdes i løpet av prosjektperioden. Med på disse kursene er både russiske og norske forskere samt master- og doktorgradsstudenter.
Den problematiske forurensningen
Forurensning i naturen er et av vår tids store problemer. En rekke kjemiske forbindelser har vist seg å være både giftige og lite nedbrytbare. Det er mange kilder til slike miljøgifter: industri og militær virksomhet står for store deler av forurensingen, men også landbruk og skogbruk sammen med vanlig privat virksomhet har på sitt vis bidratt til å spre kjemikalier; kjemikalier som i ettertid har vist seg å bli farlige miljøgifter.
Da man oppdaget at en rekke kjemiske stoffer samlet seg i naturen uten å brytes ned raskt og derigjennom påvirket alt liv som kom i kontakt med giftene, gjorde man nok en foruroligende oppdagelse, nemlig at mange av disse giftene hadde en tendens til å bli akkumulert i polarområdene på jorden.
En av de første kjemiske forbindelsene som man oppdaget spredte seg slik var DDT, et middel brukt til å bekjempe insekter. Og etter at man fant at DDT hadde biologiske konsekvenser, ble stoffet totalforbudt. Siden DDT har vist seg å være lite nedbrytbart, er det klassifisert som et persistent organisk forurensende stoff. På engelsk heter det "Persistent Organic Pollutant" forkortet POP.
Et annet stoff som etter hvert ble totalforbudt var freon, en klorert fluorforbindelse, som ble brukt i aerosolbokser som drivgass. Uheldigvis viste det seg at stoffet hadde ødeleggende effekt på osonlaget rundt jorda. Freon er nok et eksempel på et persistent organisk forurensende stoff.
Miljøgift funnet i skismurning
Mange av de kjemiske stoffene som er funnet igjen som miljøgifter inneholder organiske fluorforbindelser. Dette er i utgangspunktet stoffer som har viktige tekniske anvendelser, som smøremiddel, isolasjonsstoff, impregneringsmiddel for tekstiler, lær og papir, skismurning, brannslokningsmiddel, metallbehandlingsmiddel og som utgangspunkt for en rekke plaststoffer, som f.eks. teflon.
Disse stoffene kommer på ulik vis ut i naturen hvor de ikke brytes ned raskt eller forsvinner. En rekke stoffer er i tillegg vannløselige. Stoffene kommer inn i kroppen på dyr og mennesker gjennom vann eller maten. Det viser seg at flere av disse stoffene lagres i kroppen til dyr og mennesker og siden mange av stoffene er giftige, selv i relativt små doser, representerer de en fare for dyr og mennesker. Det er denne mekanismen som gjør at vi nå blir advart mot å spise for mye måseegg eller torskelever, fordi det har skjedd en opphopning av miljøgifter i disse.
