Ny doktorgrad ved BFE - Rolf Rødven

Rolf Rødven disputerte fredag 12.3.2010 for graden ph.d. i naturvitenskap ved BFE, med avhandlingen Causes and consequences of life history variation in semi-domesticated reindeer

Sætran, Morten
Publisert: 15.03.10 00:00 Oppdatert: 20.09.11 09:28

Årsaker til og konsekvenser av variasjon i livshistorie hos tamrein

Høy tetthet av rein på beite medfører redusert drektighet, vekst hos foster, kalver og voksne simler, samt høy tannslitasje, men lavere hudbremsbyrde.

Rolf Rødven forsvarte avhandlingen Causes and consequences of life history variation in semi-domesticated reindeer for graden Philosophiae Doctor den 12. mars 2010. For rein som lever på naturlig beite er tilgangen på ressurser påvirket både av variasjon i vær og av antall dyr som konkurrer om beiteplantene, såkalte tetthetseffekter. Reinens respons på dette er igjen avhengig av alder, kjønn og tidligere historie, samt miljøfaktorer som parasittisme, sykdommer og predasjon. Videre kan reinpopulasjoner bli påvirket både direkte gjennom reproduksjon og dødelighet og indirekte gjennom vekst. Vi undersøkte hvordan tamrein i Finnmark er påvirket av tettheten av dyr på beitet gjennom parasittbelastning, fosterutvikling og tannslitasje.

Rødven og reinen

Økt tetthet av dyr på beite hadde en gjennomgående negativ effekt på vekst, reproduksjon og tannslitasje hos rein. Ved høy tetthet var fostervekten lavere allerede ved et tidlig stadium og denne forskjellen var ytterligere forsterket hos kalver. Hos simler var både kroppsvekt, kjevelengde og drektighetsprosent redusert ved høy tetthet, og andel drektig dyr var lavere enn hva man har funnet hos andre hjortedyr. Tannhøyde var viktig både for kroppsvekt og drektighet hos reinsimlene, og høy tetthet medførte at tennene ble slitt raskt ned, raskere enn hos andre hjortedyr. Høy tetthet medførte dog lavere hudbremsbyrde hos reinkalver, noe som antakelig skyldes at store flokker sprer risikoen for å bli parasittert. Det ble funnet flere hudbrems hos kalver med lys pels, noe som kan skyldes lettere oppdagbarhet for hudbrems eller at melanin, som gir mørk pelsfarge, har en positiv sammenheng med immunforsvaret. Dette forskningsprosjektet kan derfor konkludere med at tetthet gir stor påvirkning på livshistorien til tamrein i Finnnmark, både direkte gjennom ressurstilgang og indirekte via parasittisme, tannslitasje og tidlig fosterutvikling.

Veiledere har vært Rolf Anker Ims og Nigel Gilles Yoccoz ved AMB.

Rødven - bedømmelseskomité.JPG

Fra disputasen: Fra venstre veileder Nigel Yoccos, veiledere Rolf A. Ims, komitéleder Sandra Hamal, disputant Rolf Rødven, 1. opponent Steve Albon, 2. opponent Jos Milner og dekan Edel O. Elvevoll

Disputas
Disputasen fant sted fredag 12.3. Først holdt Rødven sin obligatoriske prøveforelesning med oppgitt tema:

"What determines the relative importance of climate versus density on the population dynamics of large herbivores?"

Deretter ble selve disputasen gjennomført.

Som bedømmelseskomité var følgende personer oppnevnt:

Professor Steve Albon, Macaulay Institute, Aberdeen (1. opponent)
Dr. Jos Milner, Høgskolen i Hedmark, Koppang (2. opponent)
Dr. Sandra Hamel, AMB (leder av komitéen).

Disputasen ble ledet av dekan ved BFE, Edel O. Elvevoll.

Rolf Rødven (født 1974) er oppvokst i Tana, Finnmark, og har jobbet med økologi hos rein på fastlandet og Svalbard siden 1999. Han er utdannet ved Institutt for Arktisk og Marin Biologi ved Universitetet i Tromsø og er tilknyttet prosjektet Økosystem Finnmark, hvor han jobber med økologiske problemstillinger hos rein, elg og ryper.

Kontaktinformasjon
Navn: Rolf Rødven
Institusjon: Institutt for Arktisk og Marin Biologi, Universitetet i Tromsø
Telefonnummer: 776 46 883 (a), 905 28 605 (mob)
E-post: Rolf.Rodven@uit.no
Web-adresse: http://www.ecosystem-finnmark.uit.no

Sætran, Morten
Publisert: 15.03.10 00:00 Oppdatert: 20.09.11 09:28
Vi anbefaler