Felles styremøte om fusjon
Torsdag møttes styrene for Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Finnmark for å snakke om fusjon. – Historisk, sa Jarle Aarbakke om fellesmøtet.
 |
| Det gjenstår å se om HiH, HiF og UiT vil fusjoneres til Norges sterkeste team. Men de innledende møtene er godt i gang. Foto: Torbein Kvil Gamst. |
– Det er et ønske og politisk vilje om å komme til en felles forståelse angående fusjonen, og jeg ser frem til mye godt arbeid, sa han innledningsvis.
– Dette er en krevende prosess, og bare å få til dette møtet krevde en del manøvrering.
Jarle Aarbakke var opptatt av at nordnorske institusjoner må være flinkere å posisjonere seg i forhold til nasjonale prosesser og viste til De nye byggesteiner i Nord hvor UiT var knapt nevnt som leverandør av kunnskap til landsdelen.
– Refleksen er at Oslo får nasjonale oppgaver. Men kunnskap er et nav i nordområdesatsinga og vi snakker om fusjon her fordi vi er gode til å ta ansvar. Det vi gjør her avgjørende viktig om vi skal være med på å utvikle nordområdene.
– Vi tre har en viss innflytelse over hva vi i nord skal få til for våre ungdommer. Vi må tilby kjerneutdanninger som er viktige for velferdsstaten, påpekte Aarbakke.
Balansegang
Også rektor for Høgskolen i Finnmark, Ketil Hanssen hadde noen tanker om en ny institusjon. Han mente at man måtte stille seg følgende spørsmål: Hvordan kan vi gjøre et nytt universitet i nord relevant både globalt og lokalt? Hvordan kan vi møte legitime krav fra hele regionen? Hvordan konkurrerer vi på høyt nivå?
Suksessen av en fusjonering mellom Finnmark, Harstad og Tromsø vil være en balansegang i følge
– Hvis vi klarer å balansere faglig dybde og bredde, campus og desentralisering og det lokale med det universelle kan denne fusjonen bli en suksess.
Raus storebror
Høgskolen i Harstad er opptatt av å få tilgang på større kompetanse ut av samarbeidet som vil gi dem kraft for egen utvikling. Rent konkret ønsket rektor Inger Aksberg Johansen følgende ting:
– Vi ønsker å oppnå et bredere utdanningstilbud i petroleumsfag. Vi har nådd en grense innenfor vårt handlingsrom og mener vi vil stille sterkere i konkurransen om forskningsmidler om vi slår oss sammen.
Hovedutfordringen med en fusjon formulerte Johansen slik:
– Er Tromsø en raus storebror som kan bidra til at vi får løsninger som legger til rette for vekst i Harstad og Finnmark?
Arbeidsgrupper
For halvannen måned siden fikk forskjellige arbeidsgrupper mandat om å utarbeide rapporter for videre arbeid med fusjonen. Her er noen poeng som enkelte av gruppene kom med:
Helsefag: Arnfinn Andersen
– Vi må sikre landsdelen nok helsepersonell og for å gjøre dette må vi fremstå som institusjonen for utdanning av helsepersonell i nord. Nå sliter vi med å utnytte den fulle kapasiteten som ligger i våre utdanninger, men som en fusjonert institusjon vil vi kunne styrke oss. Samlet får vi en bred portefølje og vil kunne dekke de fleste behovene. Men vi vil også kunne ha en større mulighet til å bli bedre på det vi ikke er gode på nå, som for eksempel utdanninger innen rusomsorg.
– Helsefag kjennetegnes av manglende akademisk skaperkraft. Fusjon av tre svake akademisk svake utdanninger vil ikke gi en sterk. Vi fokusere på å bygge opp tematiske, robuste og dynamiske forskningsgrupper innenfor helsefag.
Økonomi og administrasjon: Knut Bjørn Lindkvist
– Vi ønsker å opprette Handelshøgskolen i Nord – Norge, hvor Harstad vil stå for utdanninger innen ledelse, markedsføring og revisjon; Tromsø vil bygge en sterk kjernevirksomhet; Alta vil tilby offentlig økonomiutdanning og utdanning i regional utviklingsøkonomi i nord.
– Vi må bygge opp, og ikke legge ned, utdanningene i Harstad og Alta. Vi ønsker en desentralisert struktur, med kjerne i Tromsø, og fagutdanninger i Harstad og Alta.
Reiseliv og opplevelser: Arild Røkenes
– Vi ville tilnærme oss oppgaven med en idémyldring om hva utdanningen kunne bli til, men endte opp med en diskusjon om revir og interne behov i de respektive institusjonene. Harstad og Finnmark har ganske like utdanningstilbud innenfor reiseliv nå. For å unngå konkurrerende tilbud i fremtiden må man legge til rette for ulike fordypninger.
– Reiselivsfaget burde tilby utdanninger med økt fokus på praktiske ferdigheter innenfor næringen, og ikke bare forståelse for hvordan næringa fungerer. Utdanninga burde baseres på fellesverdigrunnlag som kan skape en økonomisk, soslia og milømessig bærekraftig næring i nord.
Både arbeidsgruppa for økonomi og for reiseliv kritiserte mandatet de hadde fått som altfor utydelig.
