Ønsker malmgeologi til Tromsø
Institutt for geologi har i dag fire ansatte innen berggrunnsgeologi, noe som gir et godt faglig fundament. Men ytterligere spisskompetanse behøves, sier førsteamanuensis Kåre Kullerud. Store Norske finansierte i fjor en professor II-stilling i malmgeologi ved instituttet for to år. For å tilby en utdanning i malmgeologi mener forskerne at de trenger en full professorstilling, fulgt opp av en håndfull stipendiatstillinger.
I år trådte den nye mineralloven i kraft. Den gir mer forutsigbare rammer for selskap som vil starte gruvevirksomhet. Samtidig har regjeringen gjennom nordområdemeldingene signalisert at bergverk er blant næringene det bør satses på i nord. Gjenåpningen av Sør-Varanger gruver, en stor satsning på Nussir-feltet i Vest-Finnmark og metallpriser som går rett til himmels gjør at forskerne mener det er viktig å bygge lokal kompetanse nå.
-Når Store Norske gikk inn med midler, forteller det at næringen etterspør denne kompetansen.
I dag bruker de våre studenter til feltarbeid i sommerferien. Studentene våre har gode kunnskaper, men de mangler spisskompetansen i malmgeologi, sier professor Steffen Bergh.
De er ikke redd for å mangle søkere.
-Mens det er nedgang i Oslo og Bergen, får vi stadig flere søkere til vårt institutt. Og flere spør om alternativer til å jobbe i oljebransjen, sier Bergh.
-En geolog med bakgrunn fra Nord-Norge vil ha forutsetninger for å forstå problemstillinger rundt samiske interesser og andre lokale forhold, mener professor Erling Krogh Ravna. Geologien i nord er også unik.
-Akkurat som i oljebransjen må du kjenne bergartene, sier Ravna. Siden 1950 har flere aktører undersøkt gullforekomstene på Ringvassøya, uten drivverdige funn.
-De har sett etter bergarter, uten å forstå at her flytter massene seg med forkastningssonene, sier Ravna.
-Vi har ikke funnet gullet, men vi kan fortelle hvor det skal letes.
Kilde: "Nordlys"
| FAKTA |
|
