Søker svar om brystkreft
En frisk celle blir til en kreftcelle. Forskere lurer på hvor, når og hvorfor dette skjer. Nå skal de bruke ny kraftfull teknologi forå få viktige svar om brystkreftens forløp
og Gry Strand
.jpg) |
Illustrasjonsfoto: PhotoDisk
|
- Vi tror, nei vi vet, at vi vil frambringe ny kunnskap, forteller medisinprofessor Steinar Johansen som sammen med Ole-Morten Seternes og professor Eiliv Lund driver prosjektet «MicroRNA profilering i brystkreft basert på dybdesekvensering».
Analysemaskinen SOLiD3 er så kraftfull at den kan dekode og analysere millioner av arvestoffmolekyler - MicroRNA- samtidig. Forskningsresultatene vil kunne bidra i diagnostisering, prognose og behandling av brystkreft, og målet er å redde liv.
- Der inne i de minste molekylene skjuler det seg lenge bevarte hemmeligheter og ukjente sammenhenger som nå blir synlige, og høyteknologien sparer oss for mye tid og arbeid. Metoden som nå åpner seg er nesten for utrolig til å være sann, mener Johansen.
Leter etter kreftens signatur
RNA (Ribo Nucleic Acid), eller ribonukleinsyre på norsk, er en kopi av DNAet og brukes i våre celler til å lage proteiner etter en på forhånd gitt oppskrift. - Problemet oppstår når oppskriften ikke følges og cellens egentlige oppdrag ikke blir utført, forklarer professor Johansen.
Det trenger derimot ikke å bli noen katastrofe av den grunn. - Cellen kan godt finne på å avgå med døden, eller gjøre noe annet harmløst, men den kan også finne på mye annen galskap, skyter Ole-Morten Seternes inn. Og da kan det gå galt, og det kan gå galt veldig fort.
- Vi kan få kreftceller. Prosjektet vårt går derfor ut på å finne ut hvor og når det går galt for enkelte celler, og hvorfor, forteller Johansen, og jo tidligere vi finner denne signaturen, jo bedre.
Ser tilbake i tid
Forskerne har tilgang til et unikt materiale fra prosjektet «Kvinner & Kreft». Prosjektet har 172.000 norske deltakere og er en såkalt biobank med 50.000 spesielle blodprøver og nedfrosset vev fra brystkreftsvulster. Kvinnene i undersøkelsen har avgitt prøver over en periode
på nesten 20 år.
- Vi kan gå langt tilbake i tid på samme kvinne for å studere RNAets utvikling. For noen kvinner har dessverre RNAet i enkelte celler skiftet mål og mening i tiden datainnsamlingen har pågått, og disse skal vi følge spesielt. Det er disse prøvene som inneholder svarene vi leter etter, forteller Seternes.
- Vi vet på langt nær alt om RNA, og heller ikke alt om DNA, men SOLiD vil være et viktig hjelpemiddel for å finne flere brikker som passer i puslespillet, mener han.
Det er Høgskolen i Bodø som har skaffet til veie den fem millioner kroner dyre høyteknologiske investeringen som UiTforskerne nå får tilgang til.
- Maskinen, som er den første av sitt slag i Norge, er i prinsippet bare en tettpakket boks med monitor og flere kraftige datamaskiner. Teknologien vil kunne brukes til å gå i dybden av materiale og studere RNAet i alt liv, også i plante- og dyrelivet i havet, forteller Steinar Johansen.
Originalartikkelen er trykket i Labyrint 2009, nr 4
