9-års oppfølgingsstudie på depresjon
Depresjon og depresjonsplager er utbredte og forbundet med betydelig funksjonsnedsettelse i hverdagen. Hvorfor vedvarer slike plager ofte over tid? Ny doktoravhandling ved UiT har sett nærmere på dette.
Marianne Halvorsen forsvarte 4. desember 2009 doktorgradsavhandlingen: "Personality characteristics and vulnerability to depression: A cross-sectional and longitudinal perspective" for ph.d.- graden i psykologi ved Universitetet i Tromsø.
Tidligere ble depresjon forstått som avgrenset i tid. Senere års forskning har imidlertid avdekket at depresjonsplager ofte vedvarer og vender tilbake hos de som er rammet. Hovedformålet med Halvorsens studie var å undersøke både grad av tilbakefall av depresjon over 9 år, samt personlighetstrekk, tankesett og væremåter forbundet med økt risiko for slike plager.
Depresjoner vender ofte tilbake
Funnene viser at sårbarhet for depresjon i form av personlighetstrekk og også tankesett, kan forstås som kronisk og disponere for nye depresjoner gjennom livsløpet. Depresjonsplager vender som oftest tilbake.
- Derfor er det avgjørende å integrere forebygging av nye depresjoner i behandlingen av depresjon. Kognitiv atferdsterapi er ett eksempel på behandlingsform som har vist dokumentert effekt på endring av slike sårbarhetstrekk, forteller Marianne Halvorsen.
På slutten av 1990-tallet deltok 149 studenter og pasienter fra fastleger i undersøkelsen. De var enten klinisk deprimert, tidligere deprimert eller hadde aldri vært deprimert. De samme personene ble fulgt opp 9 år senere. Da de ble fulgt opp, viste det seg at flertallet av de som var deprimert eller hadde vært deprimert, hadde hatt en eller flere nye depresjoner over de neste 9 årene. Noen hadde også hatt vedvarende, kroniske depresjonsplager.
Det ble også utført en tverrsnittstudie hvor nye deltakere ble rekruttert. Her viste det seg at det blant klinisk deprimerte og tidligere deprimerte individer på undersøkelsestidspunktet, var høyere forekomst av uhensiktsmessige personlighetstrekk sammenlignet med en kontrollgruppe av friske individer. Personlighetstrekk som høy grad av engstelse, pessimisme, unnvikelse og avhengighet, kjennetegnet de to kliniske gruppene.
Om doktoranden
Marianne Halvorsen, født i 1979 i Tromsø, er utdannet psykolog. Hun har arbeidserfaring fra Psykisk Helsevern og er godkjent behandler i kognitiv terapi. Som kandidat i det nasjonale "Prosjektet Dobbelkompetanse i psykologi" spesialiserer hun seg nå som klinisk nevropsykolog. Forskningsinteresser er psykiske lidelser, personlighet og kognisjon.
Kontaktperson:
Marianne Halvorsen, Nevrologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge
Mobil 988 32 102, e-post: marianne.halvorsen@uit.no
