Fornyer biologistudiene
To masterprogram i biologi ved Det helsevitenskapelige fakultet legges ned fra og med høsten 2010. I stedet opprettes to nye masterstudier og et nytt bachelorstudium i biomedisin.
Truls Tunby Kristiansen og Torgunn Wærås
Ønsket bak endringene er å synliggjøre utdanningstilbudet bedre, gjøre biologistudiene mer attraktive for nye studenter og gjøre utdanningsløpet mer effektivt.
 |
|
Den nye masteren i medisinske laboratoriefag er spesielt |
- Ved Institutt for medisinsk bio-logi har vi de siste årene hatt et bekymringsfullt lavt antall biologi-
studenter. Vi har også hatt et stort antall studieemner og dermed
ganske få studenter per emne. Dette har vært dyrt og ineffektivt. Endringsprosessen har som mål å skape et mer målrettet og hel-
hetlig studietilbud, sier Nils-Erik Huseby, prodekan undervisning ved Det helsevitenskapelige fakultet.
- På denne måten ønsker vi å rekruttere flere biologistudenter, samt å øke antall studenter per emne, legger Huseby til.
Vil synliggjøre
En annen grunn til endringene er at Institutt for medisinsk biologi (IMB) ønsker å etablere seg med en tydeligere profil.
- Det fins gode både faglige og økonomiske grunner til endringene. Det viktigste slik jeg ser det er imidlertid at vi ønsker å løfte frem og synliggjøre biologiutdanningen ved UiT, sier Johanna Sollid, andre nestleder ved IMB.
- Vi har lenge vært litt usynlige blant alle biologitilbudene ved Universitetet. Dette ønsker vi å gjøre noe med ved å etablere et mer faglig integrert utdanningstilbud.
Tilbudene som opprettes er Master in biomedicine, Master i medisinske laboratoriefag og en egen bachelor i biomedisin.
Master i biomedisin
Master in biomedicine er en internasjonal master som skal kvalifisere kandidater til biomedisinsk forskning og utredning, undervisningsoppgaver og praktisk arbeid innen kliniske laboratoriefag. Studiet vil belyse aktuelle problemstillinger og metoder innen biomedisin og helsevitenskapelig forskning. Les mer om studiet her
Master i medisinske laboratoriefag
Master i medisinske laboratoriefag er spesielt rettet mot bioingeniører som har 3-årig bachelor-grad. Et viktig mål for denne masteren er å sikre studentene gode ferdigheter i molekylær- biologi, og studieprogrammet vil derfor omfatte et utvidet laboratoriekurs på 15 studiepoeng. Det skal også settes i gang et nytt emne i rettsgenetikk og medisinsk genetikk. Les mer om studiet her
Bachelor i biomedisin
Det nye bachelorstudiet i biomedisin vil være sammensatt av nye og eksisterende basisemner innenfor fagområdet. Første studieår vil bestå av en grunnblokk som er felles for alle biologi-studiene ved UiT. Andre og tredje studieår skal gi studentene videreutdanning i celle- og molekylærbiologi, og i emner som er kjernefag i medisinsk biologi. Laboratorieundervisningen i bachelorstudiet vil være knyttet opp mot de enkelte emnene. Les mer om studiet her
Tar hensyn til studentene
For å gjøre plass til disse endringene legger IMB ned det eksisterende Master i biologi og den internasjonale Master in medical biology.
- Når endringene gjennomføres tar vi naturligvis hensyn til studenter som allerede er tatt opp på studiene. Ingen studenter skal lide under dette, sier Nils-Erik Huseby.
Endringene ble enstemmig vedtatt i fakultetsstyret tidligere i høst, og er nå endelige etter at UiTs studieportefølje for 2010 ble behandlet i universitetsstyret 19. november.
UiT har en rekke studietilbud innenfor biologi både på bachelor- og masternivå, og Det helsevitenskapelige fakultet har ansvar for noen av disse.
Fra 2010 vil fakultetet ha ansvar for i alt fem biologiutdanninger. I tillegg til de tre nye biologi-studiene som er vedtatt opprettet, vil fakultetet fortsatt ha ansvaret for treårig bachelorutdan-ning i bioingeniørfag og femårig master i molekylær bioteknologi (sivilingeniør).
Bioteknologistudiet er under vurdering. Det diskuteres nå å legge ned dette studiet i nåværende form, og i stedet opprette et nytt bioteknologistudium i samarbeid med Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi og Fakultet for naturvitenskap og teknologi.
Se også:
