Ny doktorgrad ved BFE - Sten Siikavuopio
Sten Siikavuopio disputerte fredag 30.10.2009 for graden Dr.philos. ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, med avhandlingen: Drøbak- kråkebolle (Strongylocentrotus droebachiensis) i akvakultur: effekt av ulike miljøfaktorer på gonadevekst
Engelsk tittel "Green sea urchin (Strongylocentrotus droebachiensis, Müller) in aquaculture: the effects of environmental factors on gonad growth".
Kråkebollens gonader er blant verdens best betalte sjømatprodukter. Avhandlingen er den første systematiske kartleggingen av miljøfaktorers effekt på gonadevekst hos Drøbak-kråkeboller i oppdrett. Målet med avhandlingen var å kartlegge hvilken betydning forskjellige miljøfaktorer (vanntemperatur, vannkvalitet (O2, CO2, nitritt og ammoniakk)) samt individtetthet og håndtering har for gonadevekst hos Drøbak- kråkebolle.
Ved hjelp av eksperimentelle studier har en undersøkt effekten av ulike miljøfaktorer på gonadevekst hos Drøbak-kråkebolle i oppdrett. Dette inkluderer effekten av temperatur, størrelse, sesong, individtetthet og forskjellige vannkvalitetsparametre (O2, CO2, nitritt, ammoniakk) og håndtering på overlevelse, gonadevekst, fôrinntak og fôrutnyttelse.
Optimal temperatur for gonadevekst hos voksne kråkeboller ligger mellom 10 og 12 ºC om sommeren og ca 8 ºC om vinteren. Temperaturer over 12 ºC gir redusert vekst og fôrutnyttelse. Studiene viser at Drøbak-kråkebollen har lav toleranse for CO2, nitritt og ammoniakk sammenliknet med laksefisk. Forhøyede nivåer av disse stoffene medfører redusert gonadevekst, mens fôrinntaket blir lite påvirket. Dette resulterer i svært dårlig fôrutnyttelse. Kråkebollene har lavt oksygenforbruk, men er likevel svært følsomme for reduksjoner i vannets oksygeninnhold. Disse forholdene tilsier at kråkeboller i oppdrett krever stor vannutskifting for å opprettholde maksimal gonadevekst.
For høy individtetthet i oppdrett medfører også nedsatt gonadevekst. Arbeidet omfatter en kartlegging av akseptabel tetthet for kråkebolle i oppdrett.
Doktoranden
Sten Siikavuopio fullførte fiskerikandidatstudiet ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø i 1992. Etter fullført fiskerikandidateksamen arbeidet han ved Blåmannsvika Forskningsstasjon, ved Norges fiskerihøgskole (som vitenskapelig assistent) og ved Norsk institutt for naturforskning (i en ingeniørstilling). Siden 1995 har han arbeidet som forsker ved Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS. I dag har han stilling som seniorforsker ved NOFIMA, innen fagfeltet fangstbasert akvakultur.
Disputas og bedømmelse
Prøveforelesningene og disputasen ble gjennomført fredag 30.10.2009. Tema for oppgitt prøveforelesning var "Hvilke metoder nyttes for å klarlegge hvordan fisk opplever oppdrettssituasjonen og hvor langt har forskningen på velferd hos fisk kommet?", mens selvvalgt prøveforelesning hadde tittelen "Oppdrett av røye - utfordringer og muligheter".
Bedømmelseskomiteen
Til å bedømme avhandlingen og eksaminere doktorgradskandidaten oppnevnte fakultetet følgende bedømmelseskomité:
Professor Victor Øiestad, AKVAPLAN-NIVA, Spania (førsteopponent), seniorforsker Dr. Asbjørn Bergheim, IRIS, Stavanger (andreopponent), og professor Svein-Erik Fevolden, AMB, BFE. Sistnevnte som leder av komiteen. Disputasen ble ledet av instituttleder ved Norges fiskerihøgskole, Jan-Eirik Angell Killie.
Fra venstre: Bergheim, Fevolden, Siikavuopio, Øiestad, Killie
