Bedre behandling av akutt hjertesvikt
Hjertesvikt er den hyppigste årsaken til innleggelse på sykehus i den vestlige verden. Ny doktorgradsavhandling viser at behandlingen av akutt hjertesvikt kan bedres ved bedre forståelse av tilstanden.
Stig Müller forsvarte avhandlingen "Preclinical Assessments of potential treatments for acute heart failure" for ph.d.- graden 18. juni i år ved Universitetet i Tromsø.
40 % dør innen 4 år
Pasienter med hjertesvikt har en alvorlig prognose, i løpet av 4 år etter at diagnosen er stilt vil 40 % av pasientene være død eller igjen innlagt på sykehus til tross for behandling.
Akutt hjertesvikt er en alvorlig tilstand med høy dødelighet som kan oppstå hos pasienter med kjent hjertesvikt eller som første gangs manifestasjon av svikten.
- Tilstanden behandles med forskjellige medikamenter som styrker kontraksjonskraften i hjertet, forteller Stig Müller.
- Enkelte av disse medikamentene øker samtidig oksygen-behovet av hjertet. Dette kan ytterligere forverre tilstanden siden den akutte hjertesvikten hos de fleste pasienter er utløst av nedsatt oksygentilførsel til hjertet som for eksempel hjerteinfarkt. Behandlingen i en slik kritisk sykdom består vanligvis av en kombinasjon av medikamenter i tillegg til medikamentene pasienten bruker fra før. Derfor er det i en klinisk situasjon vanskelig å bedømme effekten på hjertets kontraksjonskraft og oksygenforbruk av enkelte medikamenter.
- Vi har i dyre-eksperimentelle studier undersøkt effekten av enkelte medikamenter som eneste behandling av en eksperimentelt utløst akutt hjertesvikt, sier doktorand Stig Müller.
De fant ut at enkelte medikamenter (levosimendan, dobutamin i lav dose) øker hjertets kontraksjonskraft uten å øke oksygenbehovet nevnverdig.
Gjennom forskningen fant de også at vasopressin, som brukes i behandling av sjokk med lavt blodtrykk (for eksempel alvorlig blodforgiftning og alvorlig langvarig hjertesvikt), har potensielt farlige effekter i hjerter med nedsatt oksygentilførsel. Vasopressin bevirker en sammentrekning av blodårene som forsyner hjertet med blod og bør dermed brukes med stor forsiktighet i tilstander med nedsatt oksygentilførsel til hjertet.
Om doktoranden
Født 1971 i Hamburg, Tyskland. Medisinstudium ved Universitetet i Hamburg, Tyskland..
Cand. Med. ved Universitetet i Oslo i 1999. Autorisasjon som lege i Tyskland og Norge i 2000. Assistentlege ved Avd. for urologi og endokrin kirurgi ved Ritø/UNN. Fra 2003 -2007 Assistentlege i fordypningsstilling ved Avd. for hjerte/lunge/karkirurgi og jobbet med Forskningsprosjekt om akutt hjertesvikt ved kirurgisk forskningslab., Universitetet i Tromsø med støtte fra Helse Nord. Doktoranden jobber nå som Assistentlege ved Avd. for urologi og endokrin kirurgi.
Kontaktperson:
Stig Müller, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø, tlf: 77 62 73 51 / 932 00 749, epost: stig.muller@uit.no
